Den ødeleggende effekten av å sammenligne seg med andre

Gud vil at vi skal være oss selv. Det er faktisk langt utenfor hans vilje å begynne å sammenligne oss med andre.

Jeg vet ikke med deg, men jeg har en dårlig tendens til å sammenligne meg selv med andre mennesker. Jeg sier andre mennesker, men vanligvis er det bare én person om gangen. Selve personen kan variere, men det er ofte en jeg kjenner godt, og jeg har vanligvis oppdaget noe ved dem som jeg misunner eller ser opp til, og skulle ønske at jeg også hadde. Tanken starter som ganske liten, men utvikler seg gradvis.

Og da, folkens, er showet i gang.

«Oppdag hvor dårlig du er»

«Velkommen til kveldens episode av ‘Oppdag hvor dårlig du er’, hvor du kan sammenligne deg selv med latterlig fantastiske mennesker som du aldri kan bli lik! Kveldens vert, Herr D. Presjon, vil vise deg akkurat hvordan kveldens Fantastiske Person er morsommere, mer sjarmerende, mer åndelig, flittigere og generelt mer fantastisk enn den patetiske stakkaren du selv er. Timesvis av fortvilet analysering og knusende selvkritikk, alt basert på ‘fakta’ som er fullstendig pålitelig og slett ikke oppdiktet, så vel som grunnmuren av unektelig sannhet: Dine følelser.»

Ok, det var nok en litt tåpelig metafor, men den er overraskende nær sannheten. Jeg har kastet bort timer, dager av livet mitt med å sammenligne meg selv med andre og å ønske at jeg var som dem. Jeg har blitt skikkelig stresset, blitt virkelig sint, grått som en baby. Jeg har gått til folk jeg stoler på for «alvorlige samtaler», prøvd å endre livsstilen min, forsøkt å forandre personligheten min for å etterligne en annen person. Jeg har vært på alle tiders turer med mine beste venner, bare for å ende opp med usikkerhet og en følelse av å ikke være god nok.

Å sammenligne oss med andre kan være svært alvorlig hvis vi lar det få  taket på oss.

Fornekt anklageren

Men det er bare ett sted disse tankene kommer fra: Anklageren, Satan. Han prøver å trykke oss ned og få oss til å føle oss fordømte og ubrukelige, distrahere oss fra arbeidet som Gud faktisk vil gjøre i oss. Hvis han ikke kan få oss til å anklage våre venner som står i samme kamp, vil han prøve å få oss til å anklage oss selv! Kåre Smith, lederen av Brunstad Christian Church, sa en gang at, «Hvis det er uro, usikkerhet og utrygghet, er det et sikkert tegn på at anklageren arbeider. Mennesker som gir etter for anklageånden tviler på alt. Jeg vet ikke om noe som kan gjøre et menneske så hult og tomt som anklageånden. Derfor må vi virkelig være på vakt – som for helvetes ild – mot å slippe noe som helst av denne ånden inn i våre hjerter.»

Men vi trenger ikke lenger å høre på anklageren – for en lettelse! Gud har planlagt hele vårt liv, ned til hvert sekund, og vil at alt skal lykkes for oss. Han har planer om en fremtid og et håp for oss, (Jeremias 29,11) akkurat med den personligheten og livet som hver av oss har – ikke noen andres! Hvis vi er trofaste mot ham vil han ta seg av oss.

Gud skapte oss slik. Hver og en av oss er skapt på en unik og fabelaktig måte. Vi trenger ikke å måle oss selv mot andre – vi klarer oss fint med å bruke det Gud har gitt oss. I stedet for å føle seg som et problem, kan vi lære å bruke våre personligheter konstruktivt  – hver og en har noe å bidra med som ingen andre kan!

«Herre, du ransaker meg og kjenner meg. Enten jeg sitter eller står opp, så vet du det. Langt bortefra forstår du min tanke. ... Jeg priser deg fordi jeg er virket på forferdelig underfullt vis.»  Salme 139.