Den omfattende virkningen et hjem kan ha

Idet jeg forbereder at barna skal komme hjem fra skolen, så tenker jeg på hva de kommer hjem til. Har jeg i dag arbeidet for at mitt hjem skal være det trygge tilholdsstedet som det bør være for barna mine?

Klokken er 14:00 på ettermiddagen. Huset er rolig og fredelig. Jeg sitter ved kjøkkenbordet og nyter de siste stille minuttene med en kopp kaffe.

Om 20 minutter vil skolebarna komme stormende inn ytterdøra, og huset vil igjen fylles med bråk og full aktivitet.

Jeg vet hva jeg kan forvente meg: noen av barna vil fortelle meg om dagen sin, snakkende i munn på hverandre; noen vil vise meg hva de har laget på skolen; en vil snike seg stille unna for å spille favorittspillet på dataen, sannsynligvis vil det bli krangling og tårer, og selvfølgelig vil de være sultne alle sammen!

Å bruke min tid rett

Mens jeg forbereder litt mat til dem, tenker jeg over min rolle som mor. Jeg føler presset ved det å skulle møte alles behov, og jeg innser at jeg kan ikke gjøre det av egen kraft. Jeg trenger hjelp fra Gud, og den hjelpen finner jeg i hans ord.

Hva har jeg brukt tiden min til i løpet av dagen? Har jeg latt tankene fly uten mål og mening? Har jeg kun tenkt på meg selv og hva jeg vil få til i dag? Jeg har kanskje til og med sammenlignet familien min, hjemmet mitt og situasjonen min med andre? Eller har jeg, tvert imot, erkjent at jeg trenger Guds hjelp til å bli fri fra slike selvsentrerte og egoistiske tanker, slik at jeg kan lære å tjene andre med sannhet og glede, uten å holde noe tilbake? Har jeg brukt tiden til å be for barna mine slik at de kan stå imot den negative påvirkningen de møter på skolen? Har jeg oppbygget meg selv i troen gjennom dagen, slik at når barna kommer hjem kan de merke at hjemmet deres er et trygt tilfluktsted, fylt av godhet, håp og kjærlighet?

I Ordspråk 31,27 står det skrevet om en dydig kvinne at «Hun ser etter hvordan det går i huset, og spiser ikke brød hun har vunnet i latskap.»

En oase midt i ørkenen

Jeg ser denne enorme oppgaven Gud har gitt meg, og jeg må ikke ta lett på den. Hvis jeg spiser brød som er vunnet i latskap vil jeg ikke ha næring å gi til barna mine og andre jeg er i kontakt med, og det er skadelig for dem og for generasjonene som kommer etter. Men hvis jeg holder meg nær til Gud og fyller meg med Hans Ord, vil Han gi meg styrke til å overvinne egoismen min, og jeg kan velsigne barna mine. Hjemmet mitt kan bli en oase midt i ørkenen!

Så kan jeg altså se frem til klokken 14:20 på ettermiddagen, fordi jeg har et håp i hjertet og jeg er væpnet med Guds Ord. Dermed kan livsglede og seier gi gjenlyd i hjemmet mitt!