Blodets rensende kraft

Den rensende kraften i Jesu blod er dobbelt. Dette fremgår tydelig av 1. Johannes 1,7-9: «Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd. Dersom vi sier at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.»

Den første del: Rensning fra begåtte synder

Den første del er rensning fra all den synd vi har gjort. Den omtales i 1. Johannes 1,9: «Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss …»  Betingelsen for forlatelsen, for den slags rensning er: bekjennelse av den synd man har gjort, eller m.a.o.: bekjennelse av at man har vandret i mørket (gjort mørkets gjerninger). Dette er syndenes forlatelse som borttar all fordømmelse. Denne rensning foregår i ett øyeblikk. Og om vi senere skulle komme til å gjøre noen synd igjen, så blir vi ikke anklaget eller forkastet; men vi blir forsvart av Jesus som er en soning for våre synder, og som igjen vil forlate oss vår synd, dersom vi bekjenner den. (1. Johannes 2,1-2.) Men meningen er at vi ikke skal synde mere, men leve et helt igjennom seirende liv. )1. Johannes 3,6-10.)

«All synd som et menneske ellers kan gjøre, er utenfor legemet.» 1. Korinter 6,18. Vi kan altså si at vårt legeme blir tilsmusset utvendig, når vi gjør synd. Derfor går det an om syndenes forlatelse å bruke det uttrykk som er anvendt i Hebreerne 10,22: «legemet badet i rent vann». Dette tilsvarer igjen den ene del av det rensningsmiddel som fløt ut av Jesu side da han hang på Golgata kors. (Johannes 19,34.)  Det vann som fløt ut av Jesu side, var den ene del av blodet, den ene del av rensningsmidlet, bestemt for den ene del av den dobbelte rensning.

Akkurat som vi i det naturlige renses utvendig ved vann og innvendig ved blod, slik tilsvarer den ene del av Jesu blod (det som Johannes kalte vann) den ene slags – den utvendige – rensning eller syndenes forlatelse.

Den andre del: Indre rensning

Men den andre del er for den indre rensning eller helliggjørelsen som er en prosess som vedvarer hele livet igjennom.

Denne del av blodets rensende kraft omtales i 1. Johannes 1,7-8. Den er dessverre meget mindre kjent. Man tar gjerne vers 7 for å gjelde syndenes forlatelse, som jo sammenhengen med det øvrige i samme vers viser er ganske meningsløst.

Betingelsen for denne rensning er noe helt annet enn betingelsen for å få del i den første rensning: syndenes forlatelse. Betingelsen er nå: vandring i lyset, likesom Gud er i lyset! At vi ikke gjør mørkets gjerninger, eller m.a.o. at vi ikke gjør synd. For det er jo overmåte lett å forstå, at dersom vi vandrer i lyset likesom han er i lyset, da gjør vi ikke synd; og da trenger vi altså heller ikke forlatelse for synd.

Denne rensning som omtales i 1. Johannes 1,7, og som vi altså trenger når vi vandrer i lyset, når vi ikke gjør synd, må nødvendigvis være en annen slags rensning enn den først omtalte. Det er en rensning ikke fra å gjøre synd, men fra å ha synd, en rensning ikke fra enhver synd som et menneske kan gjøre, den som er utenfor legemet, men en rensning fra – en død av – den synd som er iboende, som er innenfor legemet, den som mitt bevisste «jeg» ikke har utført (Romerne 7,17), den som mitt sinn ikke er med på (romerne 7,25), den som jeg på forhånd ikke vet om, ikke har kunnskap om, ikke har lys over, ikke kan kontrollere, ikke kjenner noen lov for, (Romerne 7,15 første linje; 1. Korinter 4,4; Romerne 4,15 og Romerne 5,13), den som jeg ikke ved fristelse er falt i (Jakob 1,14-15), den som jeg ved trolig vandring i lyset (ved ikke å gjøre synd) får øye på litt efter litt, den som Paulus kaller «legemets gjerninger» (Romerne 8,13), og som vi døder ved Ånden – den som vi altså renses ifra ved den andre del av rensningsmidlet.

Korsets kraft

Istedenfor å si blodets kraft, kan vi likeså godt si: korsets kraft, og si at den er dobbelt. Den ene kraft er den som kommer av at han ble korsfestet for oss, og den andre, mindre kjente, kraft er den som kommer av at vi ved tro blir korsfestet med ham. Det første gir forlatelse. Den andre gir seier og helliggjørelse.

At den andre renselse (helliggjørelsen) ikke som den første renselse (forlatelsen) skjer i et øyeblikk –men er en vedvarende prosess – det fremgår med all ønskelig tydelighet og styrke av 1. Johannes 1,8: «Dersom vi sier at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss.»

Om nå Gud har rikelig velsignet meg og gitt meg, som Ordet sier, mer enn seier, så jeg ikke vet noe galt med meg selv, så jeg har god samvittighet i alle deler, så jeg lever et lykkelig liv i rettferdighet, fred og glede i Den Hellige Ånd, og ikke i øyeblikket merker noe som helst til synd – og jeg så ville si at jeg ikke har synd lenger, at all synd i all slags betydning og rekkevidde er tilintetgjort eller uttatt, da dømmer dette skriftsted meg på det kraftigste.

Ved å vandre i lyset, og ved samtidig å være ydmyk og sannhetskjærlig, vil vi litt etter hvert få se mye synd som vi før ikke har sett, og som også Jesu blod skal rense oss fra. All den synd som vi nå etter hvert får se i det stadig tiltakende lys, den renser Jesu, hans Sønns, blod oss ifra etter hvert som vi gir lysets dommer medhold, efter hvert som vi døder legemets gjerninger ved Ånden. Denne rensning (frelse) er helliggjørelsen (Åpenbaringen 22,11), eller veksten opp til ham som er hodet i alle ting, eller dyktiggjørelsen til tjenestegjerning, til all god gjerning, eller vekst i nåde og kjennskap til Jesus Kristus – hvorved vi tilegner oss visdommens og kunnskapens skatter, de som er skjult til stede i ham.

Dette er korsets vei, selvfornektelsens vei, lidelsens vei, dødens vei, sannhetens vei, rettferdighetens vei, kjærlighetens vei, renhetens vei, visdommens vei, livets vei.

Jesu blod – Ytre og indre rensning!

Der er altså dobbelt rensende kraft i Jesu blod. Den ene renselse er ett øyeblikks sak. I ett øyeblikk får man – ved tro – forlatelse for all den synd man har gjort. Den andre renselse er en vedvarende prosess, hvorved man – ved tro – blir renset fra all iboende, ubevisst synd – etter hvert som man erkjenner den.

Sammenlign dette med Daniel 12,10! Utvendig rensning med veske. Innvendig lutring ved ild.

Denne artikkelen ble først publisert i BCCs menighetsblad «Skjulte Skatter» i januar 1933.
© Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag | ActiveChristianity