Den smale vei

«For trang er den porten, og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den.» Matteus 7,14.

Vandre på den smale vei til livet

De som ikke finner den smale vei, finner ikke veien til livet. Alle vil ha livet, men det er en vei til livet, og den må vi gå for å få livet. Hva er livet? «Se, jeg har i dag lagt fram for deg livet og det gode, og døden og det onde.» 5. Mosebok 30,15.19. Livet er Kristi dyder – Åndens frukter. (Galaterne 5,22.) Døden er kjødets gjerninger – udyder.

Det er forskjell på Åndens frukter og Åndens gaver. Tungetale, tydning, helbredelsesgave osv., er gaver en kan få, og korintierne manglet ingen. (1. Korinter 1,5-7.) Men Åndens frukter kan vi ikke få. Vi må vandre i Ånden for å få dem. Vi må gå på den smale vei, for Ånden står kjødet imot. For å følge Jesus på den smale vei må vi hver dag ta vårt kors opp og fornekte oss selv. Den veien er det få som finner.

«La ikke min vilje skje, bare din»

Ingen vil trette – ektefolkene ønsker ikke at forholdet skal bli kaldt, men det blir kaldt likevel – de tretter. Hvorfor gjør de det når de ikke ønsker det? Jo, de finner ikke veien til livet. Utålmodighet, vrede, ondskap, misunnelse osv. skiller. Det er døden. Tålmodighet, godhet, gavmildhet osv. samler. Det er livet. En tror at en skal rette på den andre – si noe som kan forandre på ham – så han blir slik som en mener han skulle være, men det var ikke veien til livet. Veien til livet det er å fornekte seg selv. Da får Ånden rett og makt over kjødet. Det er å vandre i Ånden, så vi ikke fullbyrder kjødets begjæringer. (Galaterne 5,16.) Da blir det frukt – en får del i livet – dydene som forener. De kan ikke gis oss. Den Hellige Ånd kan vi få som en gave, men for å bære Åndens frukt, må vi lyde Ånden og hate vårt eget liv etter kjødet.

Det er denne veien som så få finner! De finner den ikke, for de ser ikke seg selv og sin egen fordervelse. De er bare opptatt med alt det de ikke liker hos de andre! Dermed kommer kravene og døden – det onde. Egoismen virker alt dette.

Jesus lærte oss å være tjener og å tilgi, og be slik: «La ikke min vilje skje, bare din!» De ektefolk som finner denne veien, får det herligere og herligere. De troende som går på denne veien, blir ett slik som Faderen og Sønnen er ett. Livet som var hos Faderen, det evige, vokser og utvikles, og gleden tiltar. (1. Johannes 1,2.) Slik har alle det som har funnet den trange vei til livet og går på den. De som ikke har det slik, går ikke på den smale vei.

Denne artikkel ble først publisert i BCCs menighetsblad «Skjulte Skatter» i februar 1967.
© Copyright Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag