Den største grunnen til at du ikke har gjort fremgang i kristenlivet

Du har vært kristen i mange år, og føler at du fremdeles ikke er noe nærmere å oppleve et ekte liv med Gud. Hvorfor er det slik?

Det største hinderet for fremgang er noe som er innebygd veldig dypt i vår menneskelige natur: stolthet. Stolthet er så nært at vi kanskje ikke engang er klar over hvor mange av våre daglige gjøremål som er motivert av den.

Vi kan gjenkjenne stolthet når vi tror at vi selv vet bedre enn det som tydelig er skrevet i Guds ord. Når vi ser at vi er mer opptatt av å forsvare hva folk synes om oss enn av sannheten om oss selv. Når vi lurer på om folk synes mindre om oss enn det vi «fortjener». Vi er en overflod av egenkjærlighet.

Derfor er det utrolig viktig for oss å innse at Gud ikke kan gjøre noe med oss før vi samtykker med ham av vår egen frie vilje. Vi må slippe vår stolthet samt våre egne tanker om hva som er best, og lytte etter Guds stemme i våre liv. Hvis vi gjør dette, oppriktig, og med hele vårt hjerte, vil vi høre at Den Hellige Ånd lærer oss å være ydmyk i våre egne øyne, (Romerne 12, 6). Han lærer oss å ha sinnelaget for å tjene, ikke for å bli betjent. Han lærer oss å få vår egen vilje og lyster til å forsvinne, i stedet for alltid å forvente noe av de andre. Kristendommen er å gi; synden er å kreve.

Tenk på de største forbildene du har i ditt kristenliv; de som du har opplevd godhet og kjærlighet fra. Hvordan kan de ha det slik mens du fortsatt sliter med å vise kjærlighet til andre, spesielt overfor folk som ikke har vært spesielt snille mot deg? Det er fordi de oppfører seg i ydmykhet, og i denne ydmykheten kan Gud arbeide med dem for å gjøre hans vilje.

Erkjenne stolthet

Hvordan vet jeg når jeg gir etter for stoltheten min? Jeg kan se det når jeg velger ikke å oppmuntre andre. Jeg unngår å snakke åpent og ærlig med andre fordi jeg lar irritasjon og rastløshet råde når jeg er sammen med dem. Jeg gleder meg ikke når noe går bra for mine venner eller familie, i stedet gir jeg etter for misunnelsesfølelser som hvirvler opp i meg. Jeg opplever ikke ekte vennskap og samfunn, fordi jeg føler at jeg allerede har alle svar jeg trenger.

Kort sagt, vet jeg at jeg er full av stolthet når jeg fortsetter å stole på at mine egne følelser og opplevelser kan styre mitt liv, i stedet for å finne den rollen Gud vil at jeg skal ha.

Jeg vet at jeg er full av stolthet når jeg fortsetter å stole på at mine egne følelser og opplevelser kan styre mitt liv, i stedet for å finne den rollen Gud vil at jeg skal ha.

Som kristne er det utrolig viktig for oss å erkjenne vår nød. Hvis vi ikke føler at vi trenger Gud i våre liv, er det ingen måte han kan styre oss på. Uten nød blir vi fornøyde og tilfredse med det vi har gjort. I stedet for å være vaktsomme og årvåkne mot synd, lar vi det skli ut.

En krig mot «jeg», «meg» og «mitt»

Vi må bevares i denne nøden mot vår egen stolthet! Ikke la ditt «jeg,» «meg» og «mitt» styre livet ditt! Når vi tjener oss selv først som sist, går vi glipp av en evig større herlighet som kommer av å tjene Gud. Å velge å tjene Gud i full ydmykhet i stedet bringer Åndens frukt: kjærlighet, glede, fred, godhet og alt som lar oss leve liv som er passende for kristne her på jorden. Da, og bare da, kan vi føle at vi tar skritt for å komme nærmere vårt himmelske kall.

Hvordan er det med meg i morgen, neste uke, neste måned, neste år? Det er opp til meg å bestemme: om jeg velger å adlyde Guds ledelse og leve i ydmykhet – eller å gi etter for min stolthet.