Derfor er forvandling det herligste av Guds løfter

Den viktigste delen av Guds evangelium til oss kan beskrives i dette ene ordet: forvandling.

Guds største lengsel for oss er at vi kan bli forvandlet fra vår syndige menneskenatur, og få del i hans herlige, fullkomne guddommelige natur. Dette betyr at selve naturen vår,  selveste tankene og tilbøyelighetene våre kan forvandles. Vi kan gå fra å være fullstendig syndige stakkarer til fullkomne kar for Guds herlighet og godhet! Det finnes ingen større gave i hele skapelsen.

«… og gjennom dette har gitt oss de største og mest dyrebare løfter, for at dere ved dem skulle få del i guddommelig natur, etter at dere har flyktet bort fra fordervelsen i verden som kommer av lysten.» 2. Peter 1:4.

Veien til forvandling

Det koster noe å forvandles til Jesus Kristi bilde. Å få del i guddommelig natur krever at min gamle natur ofres. Det er derfor Jesus sier at «trang er den porten, og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den.» (Matteus 7,14) Det er fordi det er så få som er villige til å gi opp sin gamle menneskelige natur.

Det er umulig å begynne denne livslange forvandligsprosessen uten først å erkjenne at min menneskelige natur er verdiløs, forferdelig, og bedervet av synd. Jeg må ha ropet i mitt hjerte: «Jeg elendige menneske!» (Romerne 7,24) Jeg må kjenne smerten og mangelen som kommer ved å innse at jeg ikke kan tjene Gud i den tilstanden som jeg er i. Naturen min kan ikke engang «forbedres». Jeg må bli en helt ny skapning. (Galaterne 6,15)

Og når jeg har blitt gjennomsyret med denne fattigdom i ånden, når jeg har innsett og erkjent at intet godt bor i meg (Romerne 7,18), så er jeg klar for å begynne å bytte ut min gamle natur til en ny natur. Da er jeg klar til å begynne på denne veien, å virkelig begynne på et liv i forvandling.

Og Gud skal vise meg denne veien.

Forvandling kommer litt etter litt ved å «døde» min gamle syndige natur. I de ulike situasjoner som jeg kommer inn i løpet av dagen finner jeg min utålmodighet, min sjalusi, min vrede, min egoisme, mitt begjær, og min stolthet som viser seg i meg. Ved å fornekte disse tankene og nekte å la dem verke og vokse, så døder jeg dem. (Kolosserne 3,5) Jeg ofrer det til Gud og lar ham forvandle den delen av meg. Det er et nytt skritt på den smale vei.

Så når en syndig tanke kommer opp, for eksempel når jeg kjenner at det er en sjalusifølelse i meg, så kan jeg nekte å godta den. Nekte å la det vokse! Sjalusi er så forskjellig fra Guds natur, som natt og dag! Det krever intet mindre enn et mirakel for å bli forvandlet fra slike syndige tanker til guddommelig natur. Jeg roper til Gud om å frelse meg fra min synd, og jeg ber om at han vil gi meg styrke til å døde den! Jeg ber om at han vil forvandle meg.

Den Hellige Ånd gir meg kraften til å døde den syndige tanken. Og når den er død gir Gud meg en liten del av guddommelig natur i stedet. Jeg går gjennom ilden og blir renset. Selv i den tilsynelatende ubetydelige situasjonen får jeg del i de mest dyrebare løftene, og får del i guddommelig natur, evig liv! Gud utfører et under i meg. For en motivasjon til å være trofast!

«Derfor jubler dere av glede, selv om dere nå en liten stund, nødvendigvis har sorg i mange slags prøvelser. Dette skjer for at deres prøvede tro, som er langt mer kostbar enn det forgjengelige gull – som jo lutres ved ild – skal finnes til lov og pris og ære ved Jesu Kristi åpenbarelse.» 1. Peter 1,6-7.

Daglig forvandling

Mulighetene er der hver eneste dag for at jeg skal bli forvandlet. Og hvis jeg ikke finner dem lever jeg forgjeves! Hvis jeg ikke erkjenner synden i meg og døder den, så går jeg gjennom dagen med feil mål i tankene!

Forvandling er en daglig hendelse, ikke en slags trylleformular som Gud komme til å gjennomføre en gang i framtiden når jeg er eldre. Hvis jeg er den samme personen i dag som jeg var i går, hvordan kan jeg da forvente å være et fullstendig forvandlet menneske på slutten av livet mitt?

Jeg merker kanskje ikke i dag at jeg er en så vesentlig annerledes person enn jeg var i går. Ofte er forandringene små. Og det er en lang vei å gå. Men hvis jeg ikke kan se min forvandling fra dag til dag, så kan jeg se en uke tilbake. Eller en måned. Eller seks måneder.

Og når jeg ser at jeg har blitt mer tålmodig, at jeg har blitt mer kjærlig, at jeg har blitt mer gudfryktig enn jeg var før, så fylles jeg med en overflod av glede! Når jeg kan se på livet mitt og ser at det faktisk har blitt lettere for meg å være tålmodig nå på grunn av alle de gangene jeg har dødet utålmodighet. Jeg er i endring. Jeg blir forvandlet.

Det herlige sluttmålet

Det endelige målet med livet mitt er at jeg blir forvandlet så mye som mulig til Kristi bilde. At jeg blir fylt så mye som mulig med guddommelig natur.

Så når jeg er sammen med andre mennesker så opplever de bare glede og fred og kjærlighet og tålmodighet som kommer fra meg. Jesus var et menneske mens han var her på jorden, og ble fristet som ethvert annet menneske, men han kjempet mot synd og ga aldri etter. En forvandling fant sted i ham, og han kunne si: «De som har sett meg har sett Faderen.» (Lukas 2,52, Johannes 14,7-10, 1. Peter 4,1)

Fordi Jesus alltid var lydig mot sin Far, ga han aldri etter for noen av de tilbøyelighetene i sin menneskelige natur, og gjennom hele sitt liv var alle hans reaksjoner guddommelige. En hard kamp mot synden ble ført på innsiden, men folk rundt ham så Faderen i ham.

(Les mer om Jesu Kristi liv her.)

Det er også mitt mål! Det er min lengsel! Det er mitt eneste ønske mens jeg er her! Jeg vil også kunne si at: «Den som har sett meg, har sett Faderen.» Jeg vil også komme til guddommelig natur.

Og ved Guds nåde er dette virkelig mulig