«Det avgjørende tiåret: Hvorfor tyveårene betyr noe»

Her forleden så jeg en bokreklame som vekket oppmerksomheten min. Tittelen: «Det avgjørende tiår: Hvorfor tyveårene betyr noe ­– og hvordan få mest mulig ut av dem nå,» fikk meg til å stoppe opp.

«Jeg har sett utallige mennesker i tyveårene bruke altfor mange år på å leve uten perspektiv,» forklarer forfatter og psykolog, Meg Jay. «Det som er verre er tårene som felles i tredveårene og førtiårene, fordi de nå betaler en dyr pris for mangelen på visjon i tyveårene sine.»

Ifølge Jay lever jeg nå i det avgjørende tiår av mitt liv. Hun påstår at tingene vi gjør eller ikke gjør i tyveårene har en enorm effekt for vårt eget liv og til og med for kommende generasjoner. «Det er en ganske frimodig erklæring,» tenker jeg for meg selv.

«Hvordan bruker jeg tyveårene mine?»

Jay beskriver mennesker i tyveårene som fanget midt i sine «frihetsår» og hvilket stress det er å finne ut hva de skal gjøre med resten av livene sine. «Kjøpe et hus? Gifte meg? Studere? Ta imot jobbtilbudet?» Disse viktige valgene som vi alle må ta er ofte årsak til bekymring, mens andre tilnærmer seg dem med uvitenhet eller til og med likegyldighet.

Boken har fått meg til å tenke. «Hvordan bruker jeg tyveårene mine?»

Tankene går til et vers i Galaterne 6, 7. «Far ikke vill! Gud lar seg ikke spotte! Det et menneske sår, det skal han også høste.» Jeg behøver ikke være bekymret for hva framtiden vil bringe meg. Gud har gitt meg anledningen til å avgjøre resten av livet ved hva jeg sår­ – ved de små valgene jeg tar i hverdagslivet.

Jeg sår til det gode ved å gjøre Guds vilje – som ER det gode. Det er lettere sagt enn gjort, og det krever handling imot synden som bor i meg. Det er en kamp jeg kjemper i tankelivet mitt. Når jeg er fristet til, for eksempel irritasjon, bekymring, eller mistanke mot mennesker rundt meg, lyster i forhold til det motsatte kjønn, eller fristelsen til å bli fornærmet, så hører jeg Guds stemme som sier at jeg skal si «NEI» til disse tankene, så de ikke får komme inn i hjertet mitt. For som det står skrevet i Ordspråkerne 4, 23: «Bevar ditt hjerte fremfor alt som bevares, for livet utgår fra det.»

Guds stemme leder meg

Hva har dette å gjøre med å «avgjøre livet mitt»?

Jeg har opplevd at når jeg er trofast mot å adlyde Guds stemme i de små tingene, så er han på sin side trofast mot å lede meg og gi meg svar når jeg behøver å gjøre viktige valg. Dette forholdet til Gud gir meg fred og overbevisning, midt i det hele. «For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker, og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere fremtid og håp.»Jeremias 29, 11

«Det avgjørende tiår» har gitt meg anledning til å reflektere. Jeg har valgt på hvilken måte jeg skal få mest mulig ut av tyveårene mine, og jeg gleder meg til fremtiden! «Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg!» Matteus 6, 33.