Det beste av to mirakler

Michelle opplevde to mirakler en dag. Og hun visste hvilket av dem som var det mest verdifulle.

Etter en hyggelig kveld kjørte en god venn og jeg hjem mens vi pratet og lyttet til musikk. Jeg tok på mitt venstre blinklys og kjørte over i venstre kjørefelt for å passere en semitrailer. Jeg hadde kjørt helt opp ved siden av ham da han plutselig tok på sitt venstre blinklys og begynte å kjøre over i mitt felt. Øyeblikkelig visste jeg med sikkerhet: Han ser meg ikke; han kommer til å treffe bilen min.

Jeg hadde ingen sjanse til å tenke, men noe sa meg: Brems. Sving til venstre. Til venstre lå autovernet. I det jeg svingte tenkte jeg: Vi kommer til å krasje uansett, men i hvert fall blir vi ikke truffet av traileren også.  Utrolig nok, akkurat i øyeblikket da vi svingte inn til siden var det en åpning i autovernet mellom de to sidene på motorveien. Vi sveipet en stolpe som sprakk frontruten, men klarte å kjøre rett inn i åpningen. Jeg kunne bremse normalt og stoppe trygt. Lastebilsjåføren så oss aldri og kjørte videre. Det ble stille og vi så på hverandre. Den eneste skaden var på frontruten.

Det første miraklet

Mens vi fortsatte å kjøre kom sjokket da vi skjønte hvilket mirakel det var at vi hadde overlevd. Åpningen i autovernet dukket liksom opp akkurat da jeg skrenset, det var ingen biler bak meg når jeg bremset og stolpen sprakk bare frontruten. Situasjonen hadde vært helt ute av min kontroll; det var ikke på grunn av smart eller rask tenkning at vi var i stand til å unngå en ulykke. Vennen min og jeg tror begge to at Jesus passer på oss i alle situasjoner, og han gjorde det på det aktuelle tidspunktet.

Det er vanskelig å tro på noe som vi ikke kan forklare. Et mirakel gir en annen æren for det som har skjedd, selv om vi ikke kan bevise det eller forstå hvordan og hvorfor. Jeg ønsket å akseptere situasjonen med enkel takknemlighet i stedet for å stille spørsmål om hvordan det kunne være mulig. Gud hadde en plan for mitt liv – tiden var ikke inne for meg å dø.

Da begynte de praktiske detaljene å komme i fokus. Hvor mye vil skaden koste? Dekker forsikringen det? Hva vil politiet si? Jeg begynte å bli stresset, og det plaget meg fordi jeg visste hvor usannsynlig det var å komme ut av en slik farlig situasjon uten personskade. Jeg ville fortsatt være takknemlig, men kunne ikke riste de foruroligende tankene av meg.

Et mer betydelig mirakel

Da slo det meg at Gud åpenbarte ett mirakel slik at jeg kunne gjenkjenne et annet,  mer betydelig mirakel.  Jeg hadde nettopp blitt reddet fra alvorlige skader, kanskje til og med døden, og allerede ble jeg fristet til å tvile på at Jesus ville ta vare på meg. Men jeg lever ifølge min kristne tro, at Jesus også kjempet og beseiret sine egne fristelser og gjorde det mulig for meg å gjøre det samme. Grunnen til at jeg er i live er fordi jeg er kalt til å oppfylle dette formålet.

Noen ganger er det ikke lett å tenke på tvil og angst som fristelse eller synd. Nesten alle mennesker i verden bekymrer seg for noe. Det er naturlig for mennesker å ha disse følelsene. Jo mer engstelig jeg er, jo mer makt har den følelsen over meg. Hvordan kan jeg forandre det? Det er et nyttig vers som sier: «For alt det som er født av Gud, seirer over verden. Og dette er den seier som har seiret over verden: vår tro.» 1. Johannes 5,4. Jeg måtte overvinne mine tanker om tvil og angst med tro på at Jesus ville fortsette å lede meg i alle mine forhold.

Jeg vet at den eneste måten å overvinne disse tankene på er å be om hjelp og fred i alle situasjoner, og å ta opp en kamp mot bekymring og andre fristelser. Jesus står klar til å hjelpe alle som ber om det. Det virker ikke nødvendigvis imponerende før man selv kan få oppleve lindringen og trøsten når man reddes fra vanskelige byrder. Å være lydig mot Guds ord i tro kan gjøre meg til et mytt menneske. Det er et sant mirakel!

«Men tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser.» Hebrerne 11,1

Jeg kan ikke bevise eller se mine mirakler, men min fornyede tro på Guds ord, og kraften det ga meg til å beseire tvil og bekymring i den situasjonen er bevis nok på at begge skjedde.