Det skjebnesvangre øyeblikket

Når du kjemper imot synden som vil opp og frem i deg, er det viktig å være klar til kamp på forhånd. Men hva er det skjebnesvangre øyeblikket? Elias Aslaksen skriver en artikkel om dette, om radikalitet og handlekraft.

Det er i samme stund man blir fristet. Da må man slå hårdt til. Hvis man ikke på forhånd er fast besluttet på dette, og straks gjennomfører det, gir man gjerne etter, og faller i fristelsen. Fristeren er selve Satan, og han trenger man ikke høre på i flere sekunder før man slår til, før man gjør brutal motstand, før man avfyrer hele bredsiden, alle de kanoner man har skaffet seg på forhånd. Man ruster jo i fredstid, så alt er klart på forhånd. Ellers blir man jo overrumplet, og overvunnet.

Gjør man ikke sitt ytterste for å seire, fortjener man å falle. Den kraftsats som Jesus uttalte i Matteus 5,29-30, «Om ditt høyre øye frister deg til fall, da riv det ut og kast det fra deg!», sier med overstadig tydelighet at vi bør gjøre vårt aller ytterste for å unngå å synde! Det vi først, og aller mest, skal ruste med, det er Guds ord, alle livets ord, så vi er fylt med alle disse ord, slik at vi har hans ord blivende i oss. Vi i Ordet og Ordet i oss!

De aller fleste troende er rett og slett for dovne og late og trege, og alt for lite levende interessert i å bli grundig frelst fra all slags synd på alle mulige områder! De er etter Jesu egne ord ham ikke verd! I Matteus 10,37-38 står det: «er meg ikke verd» tre ganger etter hverandre. Bare helhjertede, kokende hete, levende interesserte, flittige personer kommer inn i Guds rike. Måtte mange i disse dager våkne opp til radikal omvendelse og radikal innsats!

Artikkelen ble først publisert i menighetsbladet «Skjulte Skatter», april 1977
© Copyright Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag