«Det som går ut av munnen» – 20 bibelvers å tenke på
Hva man leser eller hører på, hva man tenker, og hva man sier – ingen ting av dette er ubetydelig, spesielt hvis man vil være en Jesu disippel.
Hvert av versene nedenfor er en kraftig påminnelse om kraften som ligger i ord, hvor viktig det er å bevare våre hjerter og våre sinn, og hvor alvorlig Gud ser på disse tingene. Som en helhet er denne samlingen av vers en mektig formaning om bevisst å leve foran Guds ansikt, hvor vi står på hellig grunn!
Ta disse formaninger til hjerte, og prøv deg selv: Hva slipper du inn, og hva slipper du ut? Hva gjør tankene og ordene du bruker og drikker av? Drar de deg og andre ned, eller bygger de opp med evige verdier? Er du selv en kilde med levende vann?
Salme 19,15
«La min munns ord og mitt hjertes tanke være til velbehag for ditt åsyn, Herre, du min klippe og min gjenløser!»
Salme 39,2
«Jeg vil vokte mine veier så jeg ikke synder med tungen. Jeg vil legge munnkurv på min munn, så lenge den ugudelige ennå er for mine øyne.»
Salme 141,3
«Herre, sett vakt for min munn! Vokt mine leppers dør!»
Salomos Ordspråk 4,23
«Bevar ditt hjerte fremfor alt du bevarer, for livet utgår fra det.»
Salomos Ordspråk 10,32
«Den rettferdiges lepper forstår hva som er til behag, men de ugudeliges munn er bare falskhet.»
Salomos Ordspråk 21,23
«Den som vokter sin munn og sin tunge, frir sitt liv fra trengsler.»
Matteus 12,33-37
«La enten treet være godt og dets frukt god, eller la treet være dårlig og dets frukt dårlig. For på frukten skal treet kjennes. Ormeyngel! Hvordan kan dere tale godt, dere som er onde? For det hjertet flyter over av, det taler munnen. Et godt menneske bærer fram gode ting fra sitt gode forråd, og et ondt menneske bærer fram onde ting fra sitt onde forråd. Men det sier jeg dere: Hvert unyttig ord som menneskene sier, skal de gjøre regnskap for på dommens dag. For etter dine ord skal du bli kjent rettferdig, og etter dine ord skal du bli fordømt.»
Matteus 15,18-20
«Men det som går ut av munnen, det kommer fra hjertet, og dette er det som gjør mennesket urent. For fra hjertet kommer onde tanker, mord, hor, utukt, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott. Disse tingene er det som gjør mennesket urent. Men å ete med uvaskede hender gjør ikke mennesket urent.»
Johannes 4,14
«Men den som drikker av det vannet jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vannet jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv.»
Efeserne 4,29-30
«La ikke råttent snakk gå ut fra deres munn, men god tale som er nødvendig til oppbyggelse, og som blir til velsignelse for dem som hører på. Og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg …»
Efeserne 5,3-4
«Men hor og all slags urenhet eller pengegriskhet må ikke engang nevnes blant dere – som det sømmer seg for hellige – og heller ikke skamløshet og dumt snakk eller lettsindig skjemt, som er usømmelig. Tvert imot, la det heller bringes takkebønn!»
Kolosserne 3,8
«Men nå skal dere legge av alt slikt: vrede, hissighet, ondskap, spott, skammelig snakk fra deres munn.»
Kolosserne 3,16-17
«La Kristi ord bo rikelig blant dere, så dere lærer og formaner hverandre i all visdom med salmer og lovsanger og åndelige viser og synger med takknemlighet i deres hjerter for Gud. Og alt dere gjør, i ord eller gjerning, gjør det alt i Herren Jesu navn, med takk til Gud Fader ved ham!»
Kolosserne 4,6
«La deres tale alltid være vennlig, men krydret med salt, så dere vet hvordan dere skal svare enhver.»
1. Timoteus 4,12
«La ingen forakte deg for din ungdoms skyld, men vær et forbilde for de troende i tale, i ferd, i kjærlighet, i tro, i renhet!»
2. Timoteus 2,16-17
«Vend deg bort fra det vanhellige, tomme snakket, for de går bare videre og videre i ugudelighet. Deres ord vil ete om seg som villkjøtt.»
Hebreerne 13,15
«Therefore by Him let us continually offer the sacrifice of praise to God, that is, the fruit of our lips, giving thanks to His name.»
Jakob 1,26
«Den som mener at han dyrker Gud, og ikke holder sin tunge i tømme, men bedrar sitt eget hjerte, hans gudsdyrkelse er forgjeves.»
Jakob 3,2-12
«Og vi snubler alle i så mangt. Den som ikke snubler i tale, er en fullkommen mann, i stand til å holde hele legemet i tømme. … Slik er det også med tungen. Den er et lite lem, men taler likevel store ord. Se, en liten ild, hvor stor en skog den setter i brann! Også tungen er en ild. Som en verden av urettferdighet står tungen blant våre lemmer. Den smitter hele legemet og setter livshjulet i brann, og selv blir den satt i brann av helvete. … Men tungen kan ikke noe menneske temme. Den er et ustyrlig onde, full av dødelig gift. Med den velsigner vi Herren og Faderen, og med den forbanner vi menneskene, som er skapt etter Guds bilde. Av samme munn går det ut velsignelse og forbannelse. Mine brødre, det må ikke være slik! En kilde lar det vel ikke strømme fram både friskt vann og bittert vann av samme oppkomme? Mine brødre, kan vel et fikentre bære oliven, eller et vintre fiken? Like lite kan en salt kilde gi ferskt vann!»
1. Peter 3,10
«For den som vil elske livet og se gode dager, han skal holde sin tunge fra ondt og sine lepper fra svikefull tale.»
Hvis ikke annet er angitt, er siterte bibelvers hentet fra «Bibelen – Den Hellige Skrift i revidert utgave, 2007» (NB 88/07), utgitt av Norsk Bibel.