Dette tar bare fem sekunder …

På et tidlig stadium i ekteskapet vårt, mens vi ventet vårt første barn, bodde vi sammen med et gudfryktig ektepar i noen måneder mens vårt eget hus ble renovert. Dette paret hadde ikke mye penger, men de hadde flere barn. Disse barna laget masse støy, holdt flere kjæledyr, og det var alltid folk på besøk.

En dag satte jeg meg i forstua med det blekne tapetet og de slitte møblene og drakk te og spiste kake med mammaen, da hun sa: «Vi lever som konger …»

Jeg var veldig imponert over hennes syn på sitt sted i verden, og den dagen viste hun meg en stor hemmelighet: Takknemlighet er en holdning i hjerte og sinn, ikke produktet av omstendighetene. Og her er saken: Når vi øver oss i å være takknemlig, kan det forvandle våre liv i løpet av noen sekunder.

Virkelig? Hvordan?

Å ha takknemlighet som mål kan virke litt for «skinnhellig» for noen, men jeg vil foreslå at det bør være grunnfjellet i hverdagslivet, og det er gode grunner til dette.

En grunn er at det påvirker andre mennesker. Vi hadde nylig en venn på besøk, og vi planla å gi ham en fin dag. Men, for å være ærlig, fungerte praktiske ting ikke slik vi hadde håpet og hele opplevelsen kunne vært bedre. Før jeg rakk å føle på at den stakkars gjesten vår ikke fikk oppleve den fine dagen vi hadde planlagt, tok hans holdning ledelsen. Alt var «perfekt» – han uttrykte takknemlighet for nesten alt; han lo da ting gikk galt og holdt det gående med munter samtale når trafikken sto helt stille. Hans takknemlighet løftet stemningen og var et eksempel for meg på hvor mye vi påvirker hverandre, og hvilke positive krefter takknemlighet har.

Å være takknemlig forandrer også oss. Det var en tid da jeg brukte Guds ord for å vurdere hva min mann gjorde og sa, i stedet for å bruke Guds ord til å dømme meg selv. Noen ganger tok han igjen, og jeg husker en dag da han hadde sagt noe skarpt og jeg hadde blitt fornærmet. Jeg gikk til vinduet og så at han syklet til jobben, og jeg tenkte plutselig: Han er faktisk en god mann. Og jeg satte bevisst min fornærmethet til siden og ba for ham – at han skulle få komme trygt fram, at han kunne høre Åndens stemme i alt han gjorde, og at jeg kunne gjøre min del for å få et fredelig hjem.

Da jeg ba for ham, ble jeg mer og mer takknemlig for ham, og min fornærmelse virket så smålig. Forandringen fra fornærmelse til takknemlighet tok fem sekunder, men det forvandlet synet mitt og forvandlet dagen min. Men det aller viktigste var at jeg begynte å slutte å dømme ham.

Men hva skjer egentlig i disse viktige fem sekundene?

Det er et øyeblikk da Gud trekker sløret bort fra mine øyne, og jeg får et innblikk i hvordan jeg egentlig er, og jeg får også et ønske om å endre på det. Hvor stort denne trangen er, og måten jeg reagerer på i disse sekundene, bestemmer om jeg tar tak i muligheten til å bli forvandlet ved Åndens kraft, eller om jeg går bort fra vinduet, fortsatt overbevist om at mannen min tar feil …

«Men vi som med utildekket ansikt ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til det samme bildet, fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd.» 2. Korinter 3,18.