«Døm ikke» – Hvor alvorlig tar du Jesu bud?

«Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt!  2For med den dommen som dere dømmer, skal dere selv dømmes, og med det målet dere måler, skal dere selv bli tilmålt.» Matteus 7, 1-2.

Dette budet fra Jesus kan utgjøre den største forskjellen for din åndelige utvikling. Vil du at det skal gå bra med deg? Vil du gjøre rask fremgang på veien? Bestem deg så for at du vil følge dette budet til punkt og prikke: «Døm ikke!» Dette er et ekstremt viktig bud.

Hvorfor er det viktig ikke å dømme?

Kristi legeme består av mange forskjellige lemmer, mennesker av alle slag. Gud har valgt hvert av disse lemmene. Det står skrevet i 1.Korinter 1, 26-28: «Brødre, legg merke til det kall dere fikk: Ikke mange vise etter kjødet ble kalt, ikke mange mektige, ikke mange av høy ætt.  Men det dåraktige i verden, det utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme. Og det som er svakt i verden, det utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme. Det som er lavt i verden, og det som er foraktet, det utvalgte Gud seg, det som ingenting er, for å gjøre det til intet som er noe …»

Av natur er ikke mennesker store og fullkomne og kloke. Og i utgangspunktet kan det være ganske ille etter kjødet. Ifølge Ånden er de likevel de mest dyrebare menneskene som finnes på jorden: de som er utvalgt av Gud.

Så det er av største betydning å være lydig mot budet, «Døm ikke!» Jesus fortsatte der med å si at du vil bli tilmålt med det samme målet som du bruker på andre. Med andre ord, hvis ditt mål – din toleranse for andre mennesker, din langmodighet, din tålmodighet, ditt forhold til dem, din kjærlighet til dem – er veldig gjerrig, så vil Gud gå inn i forrådshuset sitt og finne et lite, lite fingerbøl som mål, og han vil øse så mye nåde over deg. Tenk deg det! Men når du ikke dømmer, men heller velsigner i stedet, og du er interessert i å hjelpe folk med å utvikle seg, vil du motta stor nåde over deg! Når du tar en stor mugge og heller den over andre, så vil Gud ta en stor mugge og helle den over deg.

Faren ved å dømme

Det som er så veldig farlig med å dømme, er at du ofte kan dømme uskyldige som skyldige. For det er ikke sikkert at han gjorde det. Du kan spørre, hvordan kan det være mulig, for du så jo at han gjorde noe? Men tenk på det slik: vi har alle en «leieboer»; vi har alle synd i kjødet. Og i de områdene der vi ikke har lys over synden i vårt kjød, vil den komme ut. Og når du ser en annen person gjøre noe, kan du tenke at det de har gjort er fullstendig mørke. Og så dømmer du ham etter ditt lys. Men det er ikke sikkert at han har lyset ditt. Det vil bety at han er helt uskyldig. Og på dette punktet gjør mange mennesker en forferdelig feil. De bedømmer de uskyldige som skyldige. Men det er «leieboeren», synden i hans kjød, som har gjort det gale.

Paulus forklarer det slik: «Jeg skjønner ikke det jeg gjør. For det jeg vil, det gjør jeg ikke. Men det jeg hater, det gjør jeg. Men gjør jeg det jeg ikke vil, da gir jeg jo loven medhold i at den er god. Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.» Romerne 7, 15-17. Her blander folk ting sammen. På grunn av «leieboeren» kan folk være helt uskyldige, og derfor må vi holde budet: «Døm ikke!»

Les mer her: Sannheten om Romerne 7 – å gjøre det jeg ikke vil

Det er Gud som dømmer

Hvis folk faktisk er ugudelige, er det Gud som vil ta seg av dem og åpenbare dem. Bibelen sier at de ugudelige ikke vil forbli stående i de rettferdiges menighet. (Salme 1, 5.) Det er ikke noe du trenger å bekymre deg for. For din egen del bør du alltid anta at hensikten deres var god. Da er din beregning nærmest sannheten. Da kan du fortsette i godhet mot menneskene. Og så, hvis det viser seg at deres hensikter faktisk ikke var gode, vil Gud komme med sin feiekost og rydde opp. Gud tar seg av det. Og så har du selv ikke falt i dømmende, kritiske, mistenkelige tanker om andre. Du kan forbli i kjærligheten, utholde alt, tro alt, håpe alt og tåle alt. (1. Korinter 13, 7.)

Alle må ydmyke seg og overlate dommen til Gud. Og så går det bra. Så blir det fellesskap og enhet og broderskap. Å dømme er en fryktelig synd som kommer fra Satan selv. Så hold deg langt, langt borte fra det. Jag heller etter fred og helliggjørelse. Da vil du komme så nær Gud som mulig.

Jakob 4, 11-12: «Baktal ikke hverandre, brødre! Den som baktaler en bror eller dømmer sin bror, han baktaler loven og dømmer loven. Men dersom du dømmer loven, da er du ikke lovens gjører, men dens dommer. Én er lovgiveren og dommeren, han som har makt både til å frelse og til å ødelegge. Men du, hvem er du som dømmer din neste?»