Elisja: Den usynlige hæren

Tenk deg å våkne opp helt omgitt av fiender. Hvordan ville du reagere? Med frykt og fortvilelse? Eller kunne du se at fiendene dine er støv i forhold til vår Guds makt?

Elisja, en Guds profet, havnet i denne situasjonen etter å ha gitt verdifulle råd til Israels hær. Syrias konge bestemte seg for å ta Elisja til fange og sendte en hær til byen hvor profeten bodde. I ly av mørket omringet de syriske krigerne byen.

Når Elisjas tjener våknet tidlig om morgenen for å begynne på sin vanlige rutine, så han ut over en hær av syrere. Grepet av panikk ropte han til sin herre: «Hva skal vi gjøre?»

Det er nok usannsynlig at en fysisk hær reiser seg mot oss som med Elisja, men vi har fiender i form av åndelige krefter som kommer og frister oss med urenhet, verdslige lyster og motløshet. «For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.» (Efeserne 6,12)

Når vi føler at disse åndelige fiender nærmer seg og frister oss til å gjøre det vi vet i våre hjerter er mot Guds vilje, hva gir vi da som svar? Føler vi oss overveldet og redde, som Elisjas tjener gjorde?

«Frykt ikke!»

For Elisja var valget klart, og hans svar til tjeneren sin var enkelt og fullt av tro. «Frykt ikke! De som er med oss, er flere enn de som er med dem.» (2. Kongebok 6,16) Dette ville ha vært et vanskelig svar for tjeneren å godta da han så ned på veggen av fiender, strittende med spyd og skjold. Tjeneren så slett ikke at det var noen som var klare og villige til å kjempe på deres side.

Men Elisja så situasjonen på en helt annen måte. Han ba til Herren på vegne av sin tjener, og sa: «Herre! Åpne øynene hans så han kan se!» (2. Kongebok 6,17). Plutselig kunne tjeneren se med de samme opplyste øyne som Elisja. Åsene rundt byen var slett ikke tomme … en mektig rekke hester og vogner av ild sto og ventet, sendt av Herren til å beskytte profeten sin!

Syrerne begynte å avansere mot byen, uvitende om at de nå var i klart mindretall. Igjen ba Elisja til Gud og sa: «Slå dette folket med blindhet!» Det brøt ut kaos i de syriske rekkene da hele hæren plutselig ble blinde.

I løpet av noen få øyeblikk reduserte Elisjas enkle tro en tilsynelatende ustoppelig fiende til intet!

Kampen i dag

Hæren av åndelige krefter som står oss imot i dag er like farlig som den fysiske hæren som omringet Elisja. Vi kan fort føle oss underlegne, og bare se utrolig mange fiender uten tanke på at, akkurat som hestene og vognene av ild viste seg for Elisja, er det krefter som er villige til å kjempe på vår side, hvis vi har tro til  å be om det.

Det er krefter som er villige til å kjempe på vår side, hvis vi har tro til å be om det.

Satan vil ha oss til å føle oss alene. Han vil at vi skal føle at vi står overfor en uoverstigelig overmakt. Han vil at vi skal føle at vi bare kan stole på vår egen styrke. Alle disse tankene er bedrag. I virkeligheten er kreftene i denne verden ingenting i forhold til kraften vi kan komme til i Den Hellige Ånd. Når vi er villige til å leve i en troens ånd kan vi se hva fiendene våre virkelig er, og med Gud på vår side kan vi slå dem i hjel.

«Frykt ikke, for jeg er med deg! Se deg ikke engstelig om, for jeg er din Gud! Jeg styrker og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.»
(Jesaja 41,10)

Hva tror jeg på?

Elisjas tjener stolte bare på det han kunne se og forstå, og derfor ble han straks motløs. Han innså at de sto overfor en hindring som var for stor for et menneske å overvinne. Ved å prøve å løse sine menneskelige problemer med sin menneskelige forstand ble han forblindet for den åndelige kampen. Han glemte at han hadde en levende Gud på sin side.

Hva tror vi på? Når vi møter en fiende i våre daglige forhold, reagerer vi da som Elisja eller som hans tjener?

Når vi lever i denne enkle troen, har vi alle himmelens krefter på vår side!