Elsk ikke verden: Ikke bli lurt av Satans kunster

«Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! Om noen elsker verden, da er ikke Faderens kjærlighet i ham.» 1. Johannes 2, 15.

Elsk ikke verden

Det som er om å gjøre for Satan, er å skille oss fra Gud. Det gjør han ved å få oss til å elske denne verden. Han er kalt for denne verdens gud. Ved denne verden forblinder han de vantros tanker, så lyset fra evangeliet ikke kan skinne for dem. (2. Korinter 4, 4.) Omsorg for denne verden kan til og med se fromt ut, og blir forklart med mange forstandige tanker. Satan er en hel kunstner til å forklare hvor nødvendig dette og hint er, og hvor mye man absolutt trenger. På den måte blir sinnene opptatt og tiden opptatt, og Gud kommer langt på avstand. På denne vei er mange glidd ut, som en gang tjente Gud med iver.

Det står om Noahs dager og Lots dager: De åt og drakk, kjøpte og solgte, plantet og bygget, tok til ekte og ble gitt til ekte. Denne verden hadde slukt menneskene, og kjærlighet til Gud fantes ikke. Slik skal det også være i Menneskesønnens dager. (Lukas 17, 26-30.)

Av dette skjønner vi at det å elske verden er en åndsmakt som griper menneskene. Det er en Satans ånd som på en fin måte driver menneskene bort fra Gud. Imot denne åndsmakt gjelder det å kjempe som for livet. De som bindes av denne åndsmakt, holdes nede når bruden skal møte Jesus i skyen. Dette kan du merke, du som er blitt lunken i din iver og er på frafallets vei. Du har ikke tenkt å forlate Gud eller å bli sløv og lunken, men omsorgen og interessen for denne verden har brakt deg dit. Du tenkte kanskje å tjene flere penger for å ha mere å gi til Guds sak; men så fikk du mindre tid til bønn, mindre tid til å søke det som er der oppe. På denne måte har denne verdens gud dåret mange og skilt dem fra Gud.

Søk det som er der oppe

«Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd.» Kolosserne 3, 1. Begge deler kan ikke forenes. Man kan ikke tjene Gud og mammon. Begynnelsen til å søke begge deler er frafallets vei. Det er å være lunken, halvhjertet, og dem vil Jesus spy ut av sin munn. (Åpenbaringen 3, 15-16.) Denne verdens gud har makt over dem, idet de har gudfryktighets skinn. men fornekter dens kraft. (2. Timoteus 3, 5.) Fra slike skal man vende seg bort. Gudsfryktens kraft åpenbares ved at man har «denne verdens gud» under sine føtter og løses fra det jordiske.

De som vandrer som fiender av Kristi kors, har buken til sin Gud og trakter etter de jordiske ting. Deres ende er fortapelse. (Filipperne 3, 18-20.) Herav skjønner vi at det er vårt liv det gjelder. At man kan forsvare seg overfor mennesker, er ikke nok; men enhver vet i sitt hjerte om han elsker denne verden eller de ting som er i verden. Her gjelder det å prøve seg innfor Guds åsyn, så man ikke besnæres av denne verdens ånd. For vårt borgerskap er i himmelen, hvorfra vi forventer vår frelser Jesus Kristus. Å elske Gud er det samme som ikke å elske verden. Å søke det som er der oppe, og ikke det som er på jorden, er frelsens vei, livets vei. Det er å være varm. Da skal vi møte Jesus i skyen, når han kommer med overengels røst, og vi skal alltid være sammen med ham.