En bedre forståelse av nåden

«Min sønn! Forakt ikke Herrens tukt og vær ikke utålmodig når han refser deg! For den Herren elsker, den refser han, slik som en far gjør med den sønn han har kjær.» Salomos Ordspråk 3,11-12.

Det kan være vanskelig å forstå når Herrens tukt kommer over våre liv, at det er en nåde fra Gud. De fleste mennesker forstår at det er en veldig nåde at Herren elsker oss og tar seg av oss, at han døde i vårt sted på Golgata og tilga oss alle våre synder. Men når tukt og hudstrykning kommer over oss, så er det svært få som forstår det. Det står, «All tukt synes vel, mens den står på, ikke å være til glede, men til sorg». Hebreerne 12,11.

Hva Jesus kom med

Når vi tenker på at Gud tar seg av oss og på Guds godhet mot oss, så er ingen en motstander av det! Vi priser Gud for den nåden som ble oss gitt på Golgatakors da Jesus døde for våre overtredelser slik at vi kunne få syndenes forlatelse ved tro. Det er jo en kolossal nåde! Men det var jo også noe de kunne få i den gamle pakt, så det var ikke det Jesus kom med.

Han kom med et nytt liv. Ja, det er evangeliet! Altså, budskapet om Guds salige herlighet, Guds glede, Guds fred. Etter vi har blitt omvendt og blitt forlikt med ham, da skulle vi også komme til hans rettferdighet! Da får vi Guds fred. Da har vi en god samvittighet, men vi har jo ikke all den fred som er i Gud. Det Gud nå vil danne oss til, er å bli et Guds menneske, så vi kan komme til det livet som er i Gud.

Skal vi komme til det, så må vi få en oppdragelse, og da gjør han med oss som med sønner. Som mennesker er vi veldig overfladiske, men Gud har et mål med vårt liv. Ved tukten åpnes vårt øre slik at vi kan høre hans tale til oss, så vi kommer på plass i vår ånd. Vi er der Gud ønsker å ha oss. Det er det som er meningen med denne oppdragelsen, med denne tukten, så vi kan få våre sanser oppøvd til å skille mellom godt og ondt. Så vi ikke alltid er som et barn som ikke forstår, men at vi kan komme til et modent gudsliv og ha forståelse for det Gud vil, og forstår hans vilje i livet.

Guds tukt er nåde!

Guds tukt, at Gud gjør med oss som med sønner, det er nåde! Så derfor skal vi ikke undre oss over den ild som kommer over oss til prøvelse, som om det var noe underlig. Nå arbeider jo Gud med oss! Men da må vi være så ydmyke at vi forstår det. Derfor står det også, «Ydmyk dere derfor under Guds veldige hånd». 1. Peter 5,6. Vi kan kjenne at Guds hånd ligger tungt på oss i prøvene. Men når vi ydmyker oss, så letter det. Vi blir noe mindre i oss selv, og trykket letter.

Tenk på Jesus, på hans utdannelse! Han ble salvet med gledens olje mer enn sine brødre. (Hebreerne 1,9) Det er virkelig noe å tenke på. I de forhold der han sto med sin far som tømmermanssønn, var han helt fornøyd. Helt fornøyd! For han kjente at han var i Herrens vilje og at Gud gjorde en gjerning i ham. Slik et det også med oss. Når vi tenker på at Guds nåde opptukter oss til å avlegge verdslighet og all slike ting, det er Guds nåde! (Titus 2,11-12) Vi klarer ikke det uten tukt.

Sann nåde

Hvis vi tror at Gud ser oss gjennom Jesus som om vi aldri har syndet, hva kan da nåden utrette i oss? Vi forblir jo de samme menneskene, som lever etter kjødet. Det er en falsk forståelse av nåden. Men Paulus hadde en klar forståelse av nåden, og han formante også at nåden ikke måtte bli forgjeves. Men han viste seg som en Herrens tjener i de vanskeligste ting vi kan møte her i livet. Når vi blir utsatt for noe og vi får en prøvelse, så vil vi selvsagt gjerne vise oss som en Herrens tjener, men blir vi bitter i prøvelsen, da viser vi oss som en som ikke er en Herrens tjener. Det er det som skjer hvis vi ikke har den rette forståelsen av nåden.

Sann nåde er Den Hellige Ånds verk; det er et nådens verk i Jesus Kristus som da kommer oss til del.