En bekymringsfri eksamen

Det nærmer seg slutten på vårsemesteret. Pulten ligger begravd under bunkevis med papirer og notater. Det er eksamenstid, og prestasjonsnervene begynner å ta overhånd.

Jeg sitter lutrygget over skrivepulten med nesen ned i bøkene. Det er en sittestilling jeg har hatt de siste ukene. Om noen dager er det over, da er eksamenen gjennomført. Før da er det ennå noen dager igjen med stress og vond klump i magen.

For eksamenstiden bringer med seg mye bekymring og stress. Jeg sitter oppe i timevis om kveldene for å komme meg gjennom pensumet, og ber stille om at jeg får en grei sensor. Men er det virkelig nødvendig med alt dette stresset?

Men tenk om jeg får dårlig resultat på eksamen», tenker jeg, «vil Gud gi meg god karakter dersom jeg ikke bekymrer meg?» Eller betyr det noe annet? I Romerne 8,28-29 står det at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud, slik at de skal bli likedannet med hans Sønns bilde. Det betyr altså at uansett hvilket resultat jeg får på eksamen, så er det til beste for meg.

Hva er så det beste for meg? Bibelen lærer oss at ved å ødelegge det onde som er i naturen min (Bibelen kaller det «å døde synd»), kan bekymring, klage, utakknemlighet og så videre erstattes med fred, godhet og takknemlighet, som har evig verdi! Dette kan jeg gjøre uavhengig av hvordan det går på eksamen. Jeg gjør da Guds vilje akkurat som Jesus gjorde, og får det utrolig godt!

De siste dagene med intens pugging blir plutselig litt lettere når jeg tenker på at jeg har en Gud som ordner alt perfekt for meg. Jeg må selvsagt øve og gjøre mitt beste, men jeg trenger ikke bekymre meg, for jeg vet at ved tro og lydighet mot Gud skjer alt til det beste for meg, uavhengig av resultatet på eksamen.

Så bøyer jeg meg over bøkene igjen, for det er mye stoff å gjennomgå før eksamen!