En dypere frelse?

Hva hvis frelse inneholdt mye mer enn du trodde?

Har du noen gang ønsket at du kunne trekke tilbake noe du sa? Eller angret på gjerninger som ble provosert frem av sinne? Har du noen gang ønsket at du kunne forandre måten du tenker på eller måten du handler på? Kanskje du rett og slett har akseptert at «slik ble jeg født, og jeg må bare lære å leve med det!»

Kanskje tenker du nå: Frelse? Det har jeg prøvd – jeg har bedt om å bli frelst; mine synder ble tilgitt. Men jeg tenker og handler fortsatt på samme måte som før! Hva er egentlig vitsen med frelse?Hva ville du gjøre hvis du fikk høre at det er en utvei – en måte å bli virkelig god, i dine tanker, ord og gjerninger? Hva om du fikk høre at det er mulig for deg å bli en ny person; en ny skapning? «Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.» (2. Korinterne 5, 17) Alt dette er mulig og det er ett ord for det – frelse !

Synd og tilgivelse – en evig sirkel?

Syndenes forlatelse er en enorm gave vi kan motta gratis, på grunn av Jesu død. Det er en nådegave som vi ikke har fortjent, og når du oppriktig velger å leve for Gud, omvender deg, ber om å bli tilgitt dine tidligere synder, og forsoner deg med Gud, da får du umiddelbart begynne med «blanke ark». Men hvordan vil du klare å holde dem blanke?

Hvis du fortsetter med samme tanker, ord og gjerninger som før, blir arkene snart skitne og du må nok en gang innse at du trenger tilgivelse. Mange kristne har resignert seg til å leve i denne uendelige sirkelen av å få blanke ark, bare for å tilsmusse dem igjen, rett og slett fordi de ikke har funnet veien til å bryte ut av det.

Jesu disipler har derimot blitt kalt til en dypere frelse enn den som vi får ved Jesu død (syndenes forlatelse). «For ble vi forlikt med Gud ved hans Sønns død, da vi var fiender, skal vi så meget mer bli frelst ved hans liv, etter at vi er blitt forlikt.» (Romerne 5, 10) Det er det livet Jesus levde mens han var et menneske som hans disipler etterfølger.

Frelse krever handling

Ordboka definerer frelse som en handling til å redde, beskytte eller frigjøre. Du må med andre ord handle for å oppnå det endelige resultatet! Det er ikke nok bare å ønske å bli frelst; du må være villig til å gjøre det Gud krever av deg for å bli frelst– å vende deg bort fra den brede vei som fører til fortapelse, og til den smale vei som fører til evig liv.

I Jakob 1, 22 står det «…vær Ordets gjørere, ikke bare dets hørere…» Det er mange andre vers i Bibelen som bruker ord som: å flykte, jage etter, gripe, avlegge, stride, osv. Alle disse er ord om handling; ord som tydelig viser at jeg må være en «gjører» for å kunne forandres og komme ut av synden og bli en ny skapning i Gud.

Erkjenn at du trenger hjelp

Når du begynner på denne veien vil du raskt innse at du ikke kan endre noe på egen hånd. Du er ute av stand til selv å bryte ut av denne endeløse sirkelen av tilgivelse, synd, tilgivelse, synd. La dette drive deg til ydmykhet, slik at du søker hjelp. Du vil bli helt avhengig av Gud. Gud venter ivrig for å hjelpe dem som har kommet til stillingen der de innrømmer at de ikke klarer å gjøre Guds vilje i sin egen styrke.

Vær ærlig med deg selv: «Ja, jeg blir lett sint. Ja, jeg er misunnelig på min venn som har en bedre jobb, bedre karakterer, flere venner eller bedre utseende. Ja, jeg har urene tanker. Ja, jeg sa disse ordene for å såre noen fordi jeg ikke liker dem.» Hvis du ikke engang kan overvinne disse tilsynelatende ubetydelige ting, hvordan vil du noensinne gå seirende ut av de virkelig store prøvelsene?

Når du ser synden rett i øynene og erkjenner at du trenger hjelp, kan du begynne å forandres! Denne forvandlingsprosessen er den dypere frelsen ved Jesu liv – det som Bibelen kaller helliggjørelse (å bli gjort hellig). Når du hater alle de tingene du finner i deg selv, kan du ved Guds ord og bønn få makt til å få slutt på dem.

Arbeid på din frelse

Når dette hatet mot synden kommer inn i ditt hjerte, begynner du å være på vakt hver time gjennom hele dagen. Så snart du er fristet må du handle! Det er dette som menes med å arbeide på sin frelse med frykt og beven. (Filipperne 2, 12) Begynn å tenke på Guds ord. Rop til Gud om hjelp til å si «Nei!» Da kan du stoppe tankene før de kommer inn i ditt hjerte, eller ordene før du sier dem. Du må gjøre dette hver eneste gang du blir fristet.

«La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, for at vi kan få miskunn, og finne nåde til hjelp i rette tid.» (Hebreerne 4, 16) Den «rette tid» er før du har syndet. Ikke la fristelsen bli til synd!

Når du tar det på denne måten, vil du finne at Guds løfte om å bli en ny skapning begynner å skje i deg. Det «gamle» er forbi, og alt er blitt nytt. Du blir mer og mer fri fra menneskelige tilbøyeligheter og reaksjoner – fri til å tjene Gud av hele ditt hjerte, og fri til å velsigne andre med ditt liv!

Ettersom du gjør fremgang på denne veien til frelse vil livet bli mer som himmelen på jorden, og du vil oppleve en smak av evigheten! Du vil oppleve at det som er skrevet i Hebreerne 7, 25 blir til en personlig virkelighet: «Derfor kan han også fullkomment frelse dem som kommer til Gud ved ham …» Du vil få del i en dypere frelse!