Er du klar til å bli en ny skapning?

«Den som seirer, ham vil jeg gjøre til en støtte i min Guds tempel, og han skal aldri mer gå ut derfra. Og jeg vil skrive på ham min Guds navn, og navnet på min Guds by – det nye Jerusalem, som kommer ned fra himmelen fra min Gud – og mitt eget navn, det nye.» Åpenbaringen 3,12.

Jesus kan i sannhet forvandle oss og skape noe helt nytt, velsignet og evigvarende. Fra å være svake, vaklende og ustøe på alle våre veier, kan han skape noe fast og urokkelig og gjøre oss til støtter i sitt tempel, og vi skal få være det i all evighet.

Alt er blitt nytt

Jesus skriver ikke sitt navn, det nye, på noe av det gamle. «… det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.» 2. Korinter 5,17. Det må en ny fødsel til, så det blir en ny skapning med et nytt hjerte og en ny Ånd. Kristus fyller ikke den nye vin i gamle skinnsekker. (Lukas 5,37.)

Det kostet Jesus hans dyre blod for å kjempe oss fri fra den gamle og dårlige ferd som vi har arvet fra fedrene. (1. Peter 1,18.) Det er derfor en stor skam å fortsette i det gamle, når vi bekjenner oss til Jesu navn. I og ved den nye Ånd har vi kraft til å avlegge det gamle menneske med alle dets gjerninger. (Romerne 6,6; Efeserne 4,22.) Vi kan ikle oss det nye menneske, som er skapt etter Gud i sannhetens rettferdighet og hellighet og stadig bli fornyet i vårt sinns ånd. (Efeserne 4,23-24.)

«Fra nå av kunngjør jeg noe nytt for deg, skjulte ting, som du ikke har visst om. Nå først er det skapt, og ikke for lenge siden. Før i dag hadde du ikke hørt det, for at du ikke skulle si: Det visste jeg!» Jesaja 48,6-7.

Ingen ting duger av det vi kunne og visste før. Det nye åpenbares ved sannhetens Ånd.

Et nytt bud = En ny skapning

«Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre! Som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre.» Johannes 13,34. En slik kjærlighet er nytestamentlig.

«Et tidligere bud blir altså gjort ugyldig, fordi det er svakt og unyttig. Loven førte jo ikke noe til fullkommenhet. Men et bedre håp blir ført inn, og ved det kan vi nærme oss Gud.» Hebreerne 7,18-19.

Lovet være Gud for de nye bud som skrives inn i vårt nye hjerte. De er livskraftige og frembringer et helt nytt liv i ord og gjerning, og dette liv anerkjennes i den grad at Guds eget navn kan skrives på det, likeså navnet på den nye stad Jerusalem og Jesu navn, det nye. Da forstår vi at det er et liv som holder mål. Det er Guds verk. (Efeserne 2,10.)

Vi må gripe tak i alt det nye med en levende tro og hengi oss til det i all vår livsferd. Å elske våre fiender av hjertet, er det nye (en ny skapning), likeså å lide urett med glede og takknemlighet. Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud. Er vårt liv blitt en støtte i Guds tempel, så rokkes det ikke i livets prøver. Ved vandringen på den nye og levende vei får vi del i guddommelig natur som er det nytestamentlige liv. (2. Peter 1,4.)

Mennesker av den nye sorten

Jesus kom til verden for at vi skulle få del i dette nye, og det er bare vår vantro, gjenstridighet og ulydighet som holder oss borte fra det. Enten representerer vi det nye eller det gamle, det nye eller gamle menneske. Mennesker av den gamle sorten er hele verden full av. Man knurrer og klager, er æresyk, storaktig og elsker denne verdens ting. De av den nye sorten er herlige og dyrebare i Guds øyne. De er ydmyke av hjertet. De er trofaste og sanndrue og er innstillet på å ofre, tjene og gi. Livet blir da herlig. Det nye er et liv fullkomment etter samvittigheten. (Hebreerne 9,10.)

«Se, jeg gjør noe nytt! Nå skal det spire fram. Skal dere ikke kjenne det?» Jesaja 43,19. Jo, lovet være Gud, vi kan i sannhet oppleve at det nye spirer frem og at en ny sang blir lagt i vår munn, en lovsang for Gud. (Salme 40,4.) Det nye liv og den nye sang hører sammen. (Efeserne 5,19; Åpenbaringen 14,3.)

Dette er en litt forkortet versjon av en artikkel som først ble publisert i BCCs menighetsblad «Skjulte Skatter» med tittelen «Det nye», i desember 1959.
© Copyright Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag