En rollemodell verdt å følge

Det er juni igjen, og vinter i Australia. I år arrangeres det årlige stevnet for ungdomsgruppene fra Melbourne, Sydney og Perth oppe i fjellet, hvor utsikten er flott og temperaturen er på frysepunktet.

Jeg sitter i det noe overfylte fellesrommet. Det er nesten som om pusten min får luften rundt meg til å bli tåkete. Når jeg ser rundt meg ser jeg at de andre jentene også er sammenkrøpet inni skjerf og kåper – peisen synes ikke å ha gjort mye fremgang så langt hva varme angår. Men alle er glade, og forventningene er nesten til å ta og føle på mens vi venter på at stevnets første møte skal begynne.

Et liv i forvandling

Den første sangen ropes opp: «Hvorfor skulle vi vel ikke være glade, når det er et håp som vi i troen ser? Gjennom trengsel, møye, kamp og strid og plage åpnes øyet for en evig herlighet!» (Sang 151 i sangboka Herrens Veier). Jeg kjenner sangen godt, men denne gangen fokuserer jeg mer enn vanlig på ordene mens jeg synger. Jeg lurer på hvor mange mennesker der ute som kan beskrive seg selv som «svært lykkelige» mennesker? Det er definitivt noe jeg svært gjerne vil være.

«Hvorfor skulle vi vel ikke være glade, når det er et håp som vi i troen ser?»

Vi reiser oss for å be. På hver sin måte ber forskjellige ungdommer Gud om å velsigne møtet, noen rolig, andre mer inderlig. «Tal til våre hjerter,» ber en av de unge mennene, «slik at vi kan gripe dette livet.» Jeg antar at han sikter til det livet som beskrives i sangen vi nettopp sang.

Så reiser Tom Harris seg for å tale. Han er den eneste eldre mannen til stede, invitert for å oppmuntre og ha fellesskap med oss. Han ser seg rundt og smiler.
– Vi er svært privilegerte mennesker, sier han, og forklarer at vi har fått sannhetens ord i Bibelen, et ord som kan frelse oss og forvandle oss som mennesker.
Han fortsetter med å lese fra Hebreerbrevet 1, som er en beskrivelse av Jesus som Guds Sønn.

Livet er prøvd og erfart

Mens jeg lytter til Tom, er det vanskelig å tro at dette er mannen som en gang sa til verden at han aldri skulle bli kristen. Men jeg vet at det er sant – jeg har selv hørt ham fortelle historien. Og nå ser jeg en mann med en dyp kjærlighet til Kristus, som har viet de siste 30 årene av sitt liv til å tjene ham, og til å bli så lik ham som mulig på alle måter.

Jeg har kjent Tom helt siden jeg ble født (jeg er 23 år), og jeg kan ærlig si at jeg aldri har hørt et sint ord fra hans munn. Jeg har aldri hørt et vulgært uttrykk fra ham, eller sett noen tegn på utålmodighet. Jeg har bare sett godhet, vennlighet og kjærlighet for andre mennesker. Jeg vet at han elsker hver person som sitter her i rommet. Hvordan er dette mulig? Jeg vet at selv om jeg liker å tro at jeg har kommet langt på livets vei, ligger jeg langt etter ham i å være glad og tilfreds.

En trygg rollemodell

Tom Harris er ikke et spektakulært menneske, han er ikke berømt eller glamorøs, men han er uten tvil et menneske som enhver ungdom trygt kan ha som en rollemodell. Hvem er forbildene for de fleste unge i dag? Tenåringer forguder popstjerner, moteikoner og skuespillere. Mange av disse viser en spennende, ubekymret fasade utad, men i realiteten sliter de med problemer som vi vanligvis ikke vet noe om. Bortsett fra at nå og da får man se en ubehagelig side av livet deres: at de har en narkotikaavhengighet, har vært utro mot sin partner, eller har skadet noen under påvirkning av alkohol.

Jeg sier ikke at jeg ikke skjønner hvorfor disse menneskene er så populære og så beundret, fordi det ikke ville være sant; jeg kan kjenne deres karisma og tiltrekningskraft, akkurat som alle andre. Men er det slike mennesker jeg ønsker å ligne? Er de virkelig lykkelige bak glamouren og rikdommen og skjønnheten? Når de er gamle, vil de se tilbake på livet sitt uten anger? Jeg har mine tvil…

Bli lik Jesus

– Vi er kalt til å bli likedannet med [Guds] Sønns bilde; Gud ønsker å gjøre det i oss, fortsetter Tom Harris.
På en eller annen måte er ideen om at jeg kan bli mer lik Jesus nå, mens jeg fortsatt lever, meget tiltalende. Er det noe liv som er mer tilfredsstillende enn dette? Og finnes det en bedre måte å bli mer lik Jesus på enn å gjøre slik som dem som allerede etterfølger ham?

Jeg er fortsatt ung, og har livet foran meg. Og jeg vet hvordan jeg kommer til å leve det!