Enhver fristelse er en skreddersydd mulighet til å ta et standpunkt

Jeg vokste opp med alle muligheter til å leve et kristent liv. Jeg hørte ofte om seier over synd, og at jeg ikke trenger å være en slave av begjæringene som kommer i fra mitt kjød. Men i stedet sløste jeg bort mesteparten av ungdommen min.

Jeg var ikke våken for mitt himmelske kall fordi jeg stolte på meg selv og min egen forståelse av rett og galt. For det meste hjalp dette meg å unngå å gjøre mye feil, men jeg gjorde ingen fremgang i min indre kamp – kampen i mitt skjulte liv mot de lyster og begjæringer som bor i meg. Jeg hadde absolutt ingen makt over disse tingene. Fristelsene ble faktisk noe som jeg fryktet, fordi de hadde så mye kontroll over meg. Jeg følte at synden som bodde i meg var for sterk til å beseires – at jeg ikke hadde noe annet valg enn å gi etter. Dette var så sterkt at jeg til og med kunne føle meg fysisk kvalm de gangene jeg prøvde å konfrontere fristelsene mine.

Når jeg tenker tilbake på det nå, vet jeg at det er bare ved Guds nåde at jeg ikke sank ned i en verden av tomhet og elendighet, fordi det var absolutt det sporet jeg var på.

Hold fast på det vi har hørt

«Derfor må vi så mye mer holde fast på det vi har hørt, så vi ikke skal drive bort fra det.» Hebreerne 2,1. Dette var veldig sant i mitt liv. Saken var at jeg ikke hadde brydd meg om å «holde så mye mer fast». Selv om svaret på hvordan jeg kunne bryte fri fra min iboende synd lå rett foran meg, var jeg likegyldig og selvtilfreds. Resultatet var at jeg raskt drev bort fra det livet jeg burde leve. Det var tider da jeg lurte på hvorfor Guds ord aldri var klart og levende for meg, men i mitt hjerte visste jeg også at jeg aldri hadde ordentlig erkjent sannheten om meg selv – at jeg var en slave under synden.

Troen blir prøvd

Et stort vendepunkt kom da jeg endelig begynte å forstå at enhver fristelse er en mulighet for meg til å se og drepe min egen synd. Jeg oppdaget ordene fra Jakob 1,2-3 akkurat da jeg trengte dem:«Mine brødre, akt det for bare glede når dere kommer i mange slags prøvelser. For dere vet at når troen blir prøvd, virker det tålmodighet.»

Disse ord gjorde at jeg begynte å forstå at fristelsene ikke trenger å ha makt over meg. I stedet blir hver fristelse en skreddersydd mulighet  hvor jeg kan se mitt kjød akkurat som det er og nekte de tankene som kommer opp fra det. Når jeg gjør dette hver eneste gang, begynner jeg å rive opp synden ved roten, slik at jeg en dag kan bli helt ferdig med den.

Denne verdens bedrag med dens lyster og begjæringer begynte å bli mer og mer klar for meg. Jeg begynte å innse at den kortvarige nytelsen av synden, som alltid hadde syntes å være så appellerende og tiltrekkende, inneholdt absolutt ingenting av verdi. Jeg kunne innse at de tingene som mine fristelser fikk meg til å jage etter var helt tomme.

Bli kvitt «jeg» og «meg»

Men selv med denne nye tankegangen tok det lang tid for meg å begynne å skjønne at «jeg» fortsatte å være et problem i livet mitt: mine meninger, mine ønsker. Jeg måtte fortsatt utrydde stoltheten, staheten og avhengigheten av min egen fornuft, som var festet så utrolig dypt i meg. Jeg prøvde å komme til seier over synd i min egen styrke, ved å gjøre det jeg trodde var best eller som jeg følte var riktig. Men i stedet feilet jeg bare igjen og igjen og igjen.

Da jeg endelig kom til stedet hvor jeg begynte å erkjenne at det ikke var mulig i min egen styrke, fikk jeg åpenbaringen om at jeg måtte stole på Gud i alle situasjoner, ikke bare når det var praktisk for meg. Jo, jeg hadde erkjent at Gud hadde en plass i mitt liv, og jeg hadde følt sorg etter at jeg hadde syndet, men jeg hadde ikke tatt opp en skikkelig kamp i forkant. Det hadde liksom ikke passet – det hadde ikke vært en prioritert oppgave for meg å forberede meg på daglige situasjoner som jeg visste ville komme. Resultatet var at jeg ble overrumplet når fristelser kom.

Et aktivt kristent liv

Prøvelse etter prøvelse har jeg lært verdien av å bruke Guds ord som et våpen – et våpen som har mer makt enn mine egne tanker og min egen fornuft noensinne kunne ha. Jeg kan finne styrke når jeg åpner Bibelen, som for eksempel i 1. Korinter 10,13: «Dere har ikke møtt noen fristelse som mennesker ikke kan tåle. Og Gud er trofast. Han skal ikke la dere bli fristet over evne, men gjøre både fristelsen og utgangen på den slik at dere kan tåle den.» Selv om jeg kan være plaget av en stri strøm av fristelser natt og dag, fristes jeg aldri utover det jeg kan tåle. Det er et løfte som jeg har fått!

Når jeg er trofast og våken for Gud, vil han holde meg på vakt når fristelsene mine begynner å virvle opp inni meg. Et kristenliv skal være aktivt, ikke passivt. Det hjelper ikke å virke overrasket når djevelen viser seg som en brølende løve i min hverdag – jeg vet at han kommer, og det er min jobb å være klar.

Jeg kastet bort mange år før jeg tok beslutningen om at jeg ville bli ferdig med synden som bor i meg. Men når Satan kommer for å minne meg om min fortid kan jeg fortelle ham om hans fremtid. Enhver fristelse som kommer er en mulighet til å ta et standpunkt; en mulighet til å vise hvilken side jeg kjemper på. Hvis jeg går fremover dag for dag og væpner meg med Guds ord for de forholdene jeg vil møte, vet jeg at det kan skje en utrolig forvandling i mitt liv.