Er det mulig å leve som Jesus?

Vi er mennesker. Vi synder. Eller?

Det er et spørsmål jeg har lest. Det er et spørsmål jeg har blitt spurt. Det er et spørsmål jeg selv har spurt. «Er det mulig å leve som Jesus?»

Kanskje jeg burde starte med å si at jeg tror Jesus er Guds Sønn. Jeg tror at han kom til jorden, som et menneske. Det står ganske klart i Hebreerbrevet at han ble gjort som oss i alle ting, på alle måter. Men Bibelen sier at Jesus ikke gjorde synd, og jeg lurer på hvorfor. (Hebreerne 2,17-18; 4,15-16)

«Vi er bare mennesker»

Hele mitt liv har jeg hørt at «Gud så ned på oss syndere, og hadde medynk med oss. Han elsker oss, så selvfølgelig ønsker han å tilbringe evigheten sammen med oss. Men siden vi er den elendige gjeng med syndere som vi er, kan han vel ikke akkurat bare slippe oss alle inn i himmelen? Så Gud sendte sin Sønn (eller seg selv, som mange tror) til jorden. Han kom for å ta straffen for våre synder på seg, og å dø for oss og for å tilgi oss våre synder, slik at vi som tror på ham kan tilbringe evigheten i himmelen! På grunn av hans godhet mot oss, elsker vi Jesus, og vi prøver å leve på en slik måte at vi bringer hans navn ære. Men vi er bare mennesker. Vi synder.»

Er ikke Gud sterk nok?

Så en dag hørte jeg en annen historie som endelig ga mening:

Gud så på verden, på mennene og kvinnene som han selv hadde skapt. Han så alle slags mennesker. Han så mennesker som levde i åpenbar synd. Han så også folk som prøvde å holde hans bud – folk som desperat forsøkte å være lydige mot de lovene han hadde gitt dem. Alle disse menneskene hadde noe til felles.

Fordi det er sant at Gud elsker oss så høyt at han faktisk ønsker å tilbringe evigheten sammen med oss, ble han full av sorg. På grunn av hans egne uforanderlige lover, kan Gud rett og slett ikke tillate at mennesker som lever i synd kommer inn i hans rike, et rike som består av rettferdighet, fred og glede. (Romerne 14,17)

Derfor sendte Gud sin egen Sønn til jorden for å frelse oss. Jesus døde for våre synder, og Gud lovet å tilgi oss våre synder hvis vi tar imot Jesus som Herre i vårt liv. Men det var bare begynnelsen på Guds plan!

Den viktigste delen av historien om Jesus var ikke det faktum at han døde på korset for oss. Det var livet som han levde! Han var her, han var et menneske, og han ble prøvd (fristet) i alt, akkurat som oss (Hebreerne 4,15). Men han gjorde ikke synd! Han hatet lystene og begjæret i hans menneskelige kjød. Han hatet dem så mye at han fornektet og korsfestet dem – hver dag brakte han synden i døden. Derfor hadde døden på korset på Golgata ikke noe makt over ham, og han stod opp fra de døde og viste seg for sine disipler, før han vendte tilbake til himmelen for å være sammen med sin Far!

Fotspor vi kan følge!

Jesus er vår forløper; han levde livet, og etterlot seg fotspor som vi kan følge. (1. Peter 2) Det står tydelig at vi, som hans disipler, er kalt til å følge i fotsporene til en mann som aldri begikk noen synd. Det betyr at vi også kan leve uten å synde!

Du skjønner, Jesus vendte ikke tilbake til himmelen bare for å være med sin Far, og etterlate oss her alene for å slite i vår egen synd og ulykke. Han lovet å sende Den Hellige Ånd for å hjelpe, undervise og gi oss kraft til å seire. Men ikke hvem som helst får Den Hellige Ånd.  Gud sender Ånden til dem som er lei av sin egen synd, og som lyder ham. (Apostlenes gjerninger 5,32)

Vi trenger å be om hjelp til å slutte å gjøre det som vi vet er galt – å slutte å gjøre vår egen vilje i stedet for Guds vilje. Jesus gleder seg når han ser at vi lengter etter å tjene ham av hele vårt hjerte, og han sender sin Hellige Ånd for å hjelpe oss videre på veien til frelse. Litt etter litt viser han oss mer som må bli korsfestet. På denne måten blir vi mer og mer lik Jesus; vi blir fulle av rettferdighet, fred og glede. Dydene i himlenes rike blir vårt liv, og vi kan se frem til å tilbringe evigheten sammen med vår forløper, han som levde og døde for oss!

Jeg tror jo ikke at denne historien – som gir så mye mer mening for meg – bare er en historie. Jeg tror at det er sannheten. Jeg tror at den er for meg. Dette er grunnen til at jeg er kristen.

«Men vær, etter Den Hellige som kalte dere, også dere hellige i all deres ferd. For det er skrevet: Dere skal være hellige, for jeg er hellig.» 1. Peter 1,15