Er tro sterkere enn bombeangrep?

Matts tro ble satt på prøve da han tjenestegjorde i Afghanistan, en av de farligste stedene i verden på den tiden.

I 1. Peter 1,7, skriver Paulus om en prøvet tro som er mye mer kostbar enn gull. Men han skriver også at den lutres ved ild. Troen vår prøves gjennom mange forhold i livet, både store og små, noe som Matt, en 25-år gammel løytnant (nå kaptein) i den amerikanske hæren, har opplevd personlig.

Selv om man ved første øyekast ikke ville gjettet hva han har vært gjennom, har Matt nylig kommet hjem fra tjeneste i Afghanistan. I løpet av denne tiden var han borte fra sine to små jenter og kjære kone, sine venner og resten av familien sin. Når jeg spør ham om dette, merker jeg at han er livlig og åpen, ivrig etter å snakke om det arbeidet som Gud har gjort i hans liv og dypt takknemlig for de situasjonene som Gud har brukt til å prøve hans tro.

En dårlig begynnelse

Helt fra begynnelsen av møtte Matt frykt og angst for å være utplassert: «Jeg var litt deprimert da jeg først ble utplassert, fordi jeg skulle være borte fra vennene mine og familien min i et år, i en av de farligste stedene i verden på den tiden,» forklarer han. «Og det var også den farligste delen av Afghanistan.»

Det han forteller meg gir meg inntrykk av at det han opplevde var alt annet enn positivt: «Oppdragene gikk egentlig aldri som planlagt,» husker han. «Man var aldri trygg. Hele den tiden jeg var utplassert var det alltid mulighet for rakett- og bombeangrep. Selv innenfor en base er man fortsatt i fare.»

En spesielt vanskelig prøve på hans tro kom da Matts nærmeste venn i militæret ble drept. «Det var veldig vanskelig for meg å forstå at det var Guds vilje, og at det var hans tid til å forlate oss,» sier Matt. «Troen min ble virkelig prøvd. Men det jeg skjønte var at uansett hva slags prøve jeg møter, er det aldri så ille at jeg personlig ikke kan seire med Guds hjelp. Uavhengig av hva som skjer med vennene mine, familien min eller meg. Og det er det jeg trengte å huske på, uansett hvor vanskelig det ble.»

Gud våket over meg

Matts tro ble styrket da han opplevde at Gud tok vare på ham i svært farlige situasjoner. Han forteller om en gang da han var på patrulje, og konvoien bak hans egen ble sprengt av miner ved veien: «Jeg hadde akkurat krysset nøyaktig samme sted – krysset de samme minene – og de eksploderte ikke. Mine menn og jeg var veldig takknemlig for det, og jeg visste at det var Gud som våket over meg.»

Gjennom alle disse omstendighetene opplevde Matt at Gud kunne gi ham hvile fra bekymringstanker. «Til slutt dro jeg ut på patruljer og følte meg helt trygg – jeg ble fylt av fred da jeg skjønte at alt skjer til det beste for meg, som det står skrevet i Romerne 8,28. Det som skjedde var det som Gud tillot å skje. Jeg kunne kanskje aldri dra hjem, men hvis det var tilfelle så var det Guds vilje. Hvis jeg forble trofast mot Gud så ville jeg se familien min igjen, om ikke på jorden, så i evigheten.

«Det høres rart ut å si at jeg ikke var redd for å dø,» innrømmer han, «men å virkelig tro på at Gud har en perfekt plan for meg, drev all frykt bort.»

Selv om opplevelsene hans kan være utenom det vanlige for de fleste av oss, har Matt erfart at å bevare troen på Gud er nøkkelen til å seire under enhver omstendighet. «For meg var det i Afghanistan, men man kan finne seg selv i en helt annen situasjon som er like vanskelig. Det kan se dystert ut til tider, men det er alltid håp ved evangeliet!» sier han begeistret.

Matt har opplevd 1. Peter 1,7 som en virkelighet i sitt liv, og har et levende håp om resultatet i andre delen av verset: «… at deres prøvede tro, som er langt mer kostbar enn det forgjengelige gull – som jo lutres ved ild – skal finnes til lov og pris og ære ved Jesu Kristi åpenbarelse.»

«… at deres prøvede tro, som er langt mer kostbar enn det forgjengelige gull – som jo lutres ved ild – skal finnes til lov og pris og ære ved Jesu Kristi åpenbarelse.»