Er troende en utdøende rase?

Troen på Gud dør langsomt ut i den verden vi lever i i dag. Spørreundersøkelser gjennomført de siste 25 årene viser en utvikling der stadig færre ungdommener tror på Gud, og ettersom befolkningen skiftes ut synker altså Gudstroen.

Et naturlig spørsmål blir da: Hva tror man på i stedet for Gud? Noe må man tro på. Jeg antar at i vår opplyste og informasjonsmettede tid så tror mange rett og slett på menneskeheten. Mennesker er seg selv nok, og har ikke behov for en skapende kraft å forholde seg til. Livskvalitet og en meningsfull tilværelse oppnås gjennom å realisere seg selv, og tilfredsstille de grunnleggende menneskelige behov.

Et menneskelig perspektiv

Hvis jeg ser på meg selv fra et menneskelig perspektiv, må jeg nok imidlertid si at jeg ikke finner mye å tro på. Jeg finner ingen kvaliteter eller egenskaper som jeg kan bygge på for evigheten. Selvfølgelig er verden  full av mennesker med langt bedre kvaliteter og evner enn jeg har. Kanskje disse finner noe i sitt menneske som de kan bygge på, noe som kan bringe dem den evige lykken de så gjerne ønsker? Jeg må nok si at jeg har mine tvil!

Hvorfor denne utviklingen? De fleste kirkesamfunn har arbeidet aktivt for å gjøre sin forkynnelse mer «spiselig» for folk flest. Når det tales om Gud er det som regel utelukkende i egenskap av den tilgivende nådekraft. I denne forkynnelsen favnes alle, også de som åpenbart lever stikk i strid med Guds eget ord – og som heller ikke ønsker å endre på dette. Den Gud som er dommer over synden og som forventer menneskets omvendelse fra sitt dårlige liv blir gjerne betegnet som «den gammeltestamentlige Gud».

Dermed forenes de troende og de ikke-troende i det samme mantra: «Vi er bare mennesker». Hva blir så resultatet? Det er sannelig ikke rart at det blir færre troende!

Hvor er Gud?

Hvor er underets Gud, han som kan gjøre under i selv de elendigste mennesker, reise dem opp fra synden og gi dem kraft til å leve et nytt liv? Hvor er den Gud som Paulus og Silas var så begeistret for at de sang hans pris av full kraft – etter først å ha blitt hudstrøket og kastet i det innerste fangehullet?

Denne Gud finnes fortsatt, og han er i går og i dag den samme. Han vil inderlig gjerne vise sin godhet mot hvert menneske. For de som ikke bryr seg om å lære ham å kjenne forblir han en teori, et teologisk eller filosofisk konsept. For de derimot, som i levende tro tar imot ham og hans ord, åpenbarer han sin herlighet og sin kraft til frelse. Han gir dem alt de trenger for å seire over synden hver eneste dag. For disse menneskene blir hverdagen aldri den samme igjen. Jeg vet det, fordi jeg selv opplever det.

Denne Gud er det verdt å tro på!