Et barns forventninger

Når et barn blir født til verden, pleier vi å velsigne det i menigheten. Når vi slik står med et barn i våre armer, vet vi at det er så mangt som venter barnet i løpet av dets liv.

Barnet har mange forventninger. Vi vet at i denne verden vil barna også møte mye som skuffer dem, sårer og smerter. Men vi som er med og velsigner de små barna, skal vi være blant dem som skuffer og sårer? La oss sammen utrope et nei og atter nei!

«Mine brødre har sviktet som en bekk», leser vi i Job 6,15. Og videre: «Karavaner som er på veien til dem, bøyer av; de drar opp i ørkenen og omkommer. Temas karavaner speidet etter dem, Sjebas reisefølge satte sitt håp til dem; de ble til skamme, fordi de stolte på dem, de kom dit og ble skuffet.» Job 6,18-20.

Tenk, hele karavaner, store reisefølger! De kom og ble skuffet. Ja, de omkom, for de speidet etter vann og fant intet. Bekken var uttørket.

Lengter etter omsorg

Ja, det er lett her å se for seg hele «karavaner» av barn, forventningsfulle barn som lengter etter kjærlighet, ømhet, forståelse og som ser seg om etter eksempler til etterfølgelse. Hvor skal de finne slike eksempler om ikke hos oss som vil være Jesu Kristi disipler og etterfølgere på jord? Her har vi alle et stort ansvar. La oss elske og tjene Gud slik at vår bekk har vann til enhver tid, velsignelsens strømmer. La oss ikke svikte. Ikke skuffe. Må kjærligheten mellom ektefeller, mellom far og mor, gjøre hjemmet til en oase hvor ingen som søker ly, blir skuffet og til skamme. Likeså i menigheten.

Hjelp ditt barn

I en formaning til foreldre har en skrevet slik: «I barnet ga din Gud seg til deg, for at du skal kunne gi deg til ham. Så som du behandler ditt barn, så behandler du din Gud. Og: Hjelp ditt barn i striden for livet. For det som her forsømmes i beleilige stunder, får sjelden årrekkers lidelser opprettet.» ¹

Og tenk hvilken forvirring man skaper i barnehjertene når barna kanskje blir undervist i kristelig liv og vandel og de må konstatere i sine omgivelser at liv og lære ikke stemmer med hverandre. Kjære venn, må vår bekk alltid være full av levende vann!

¹ Wettterlund, N.P., «Ditt Barn», Skjulte Skatter, januar 1931