Et håpefullt nytt år

Nok et år er avsluttet, og etterlater sitt uutslettelig preg på våre liv.

Når vi reflekterer over året som har gått, kan vi som troende se en overflod av ting å takke Gud for, selv om vi på mange områder må si som Paulus: «Ikke at jeg alt har nådd dette eller allerede er fullkommen. Men jeg jager etter det …» (Filipperne 3,12)

Hvis vi har tro på evangeliet, går vi inn i det nye året som en ny person, etter å ha opplevd Guds løfte om forvandling ved fornyelsen av vårt sinn. (Romerne 12,1,2) Selv om vårt ytre menneske går til grunne, fornyes det indre menneske dag for dag. Vi har derfor ingen grunn til å miste motet, men kan frimodig gå frem på livets vei, med tillit til Gud som arbeider i oss både til å ville og å virke til hans gode behag.

Paulus skriver også at han som har begynt en god gjerning i oss, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag (Filipperne 1: 6). Dette betyr at det som er igjen av det gamle livet med sine kjødelige lyster, gamle forankrede vaner, forutinntatte meninger, gamle menneskelige forståelser og dømmekraft, og alle rester av det onde, må renses ut ved Guds kjærlighetens og sannhetens ild. For å oppnå dette, gjør Gud at alt samvirker til vårt beste, at vi kan likedannes med hans Sønns bilde. (Romerne 8,28-29)

Vår oppgave er å forbli i Kristi sinn, han som fornedret seg selv og ble lydig til døden, ja, døden på korset. «For er vi blitt forenet med ham ved en død som er lik hans død, så skal vi også bli det ved en oppstandelse som er lik hans oppstandelse.» (Romerne 6,5)

«Og han som satt på tronen, sa: Se, jeg gjør alle ting nye!» (Åpenbaring 21,5) For et veldig håp å ha i hjertet i det nye året!