Et liv i forvandling

Lydia har valgt å leve et disippelliv. Hun opplever at det skjer en forvandling i hverdagen. Her snakker hun om den forvandlingen og den utrolige effekten den har hatt på henne.

Livet til en disippel er ikke ekstraordinært eller merkbart annerledes på utsiden. Men det er hvordan jeg reagerer – hvordan jeg gjør ting og takler ting og tenker på ting – som gjør dette livet så spesielt.

Ved å leve etter Guds ord kan jeg utvikle meg i Kristi dyder, og bli en som er velbehagelig for Gud.

Vår lette trengsel

Jeg ønsker å være mye mer kjærlig. At min kjærlighet er ubetinget, og ikke krever noe fra de andre. Jeg ønsker å ha en guddommelig kjærlighet, som ikke er større eller mindre på grunn av hvordan de andre er, eller hvordan de oppfører seg.

«Derfor mister vi ikke motet. Og selv om vårt ytre menneske går til grunne, så fornyes vårt indre dag for dag. For vår trengsel er kortvarig og lett, og virker for oss en evig fylde av herlighet i overmål på overmål.» 2. Korinter 4,16-17

Min lette trengsel – situasjoner som jeg opplever hver dag – gir meg «en evig fylde av herlighet». Det er når jeg velger å fornekte meg selv i slike situasjoner, at spennende, utrolige ting skjer – det er da noe nytt skapes i meg, noe som ikke var der fra før! Det er slik jeg får del i Kristi dyder. Det er slik jeg får den guddommelige kjærligheten som jeg lengter etter.

Ved å fornekte meg selv fornyes og renses mitt indre menneske. Jeg blir forandret fra å være et egoistisk, syndig og stolt menneske, til å bli en som, steg for steg, prøvelse etter prøvelse, kommer til noe mer – guddommelig natur. (2. Peter 1,4)

En kamp mot synden

Men man får ikke automatisk en billett til himmelen bare ved å bestemme seg for å leve dette livet. Det er en kamp! Det er ikke alltid lett å være lydig helt inntil ens egne lyster ikke lenger får lov til å leve. Når jeg gjør det som jeg selv vil, i stedet for Guds vilje for meg, kan Gud ikke gjøre noe i meg eller gjennom meg.

Noen ganger er det vanskelig å la Gud gjøre dette arbeidet i meg, fordi jeg fristes av noe som mitt kjød ønsker; mine egne lyster.

Jeg sier «nei» til disse tankene som kommer opp og vet at Gud vil gi meg seieren hvis jeg holder ut. Så lenge jeg fortsetter å si «nei», har jeg ikke syndet og Satan har ingen makt over meg!

Jeg starter dagen min i tro på at Guds ord er sant, og at synden i meg ikke får lov til å leve.

Jeg våkner opp om morgenen og tenker: «I dag skal jeg fortære mine fiender som brød! I dag skal jeg ikke la misunnelse eller klage eller sinne eller uro komme inn i hjertet mitt.» Og jeg starter dagen min i tro på at Guds ord er sant, og at synden i meg ikke får lov til å leve. Kristi liv og dyder skal åpenbares ved meg! «Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn.» Galaterne 2,20.

Framgang – forvandling

Jeg kan ikke alltid se at jeg gjør fremgang. I øyeblikket er det noen ganger vanskelig å se nøyaktig hva som har endret seg, men jeg går skritt for skritt i tro på at jeg blir forvandlet. Plutselig ser jeg kjærlighet der det ikke var kjærlighet før. Jeg ser langmodighet der jeg en gang var utålmodig og frustrert. Jeg blir ikke lett fornærmet, men før ville den minste kommentaren ha egget fram misnøye, bitterhet og dom i hjertet mitt.

En dag skal disse tilbøyeligheter og synder som er en så stor del av hvem jeg er som person være død, fordi jeg ikke gir dem næring; jeg er aldri bevisst enig med dem. Og noe som aldri får mat kan ikke overleve særlig lenge!

Det fungerer virkelig!

Jeg husker at en god venn sa en gang: «Hold ut! Det fungerer, det fungerer virkelig! Ikke gi opp, mist ikke troen! Hold ut i kampen, og du får din lønn!» Når jeg for eksempel begynner å bli sliten, eller de små tingene her på jorden begynner å veie tungt på meg, husker jeg på disse oppmuntrende ord som minner meg på at kampen ikke er forgjeves – det er et mål og en grunn for at jeg strider for å få seier over synden som bor i meg!

Jeg er så takknemlig for at jeg har valgt å leve dette disippellivet. Det er fremdeles mye som må gjøres. Jeg har mye å lære og det er mye visdom som jeg ikke har fått del i ennå. Men jeg har bestemt meg for å følge Jesus, og det er ingen vei tilbake! Jeg har begynt på denne forvandlingens vei – jeg har begynt å gripe fatt i Kristi dyder, som jeg lengter etter.

Hver dag kan jeg si at jeg ikke er den samme personen som jeg var i går! Jeg har fornektet meg selv og tatt opp mitt kors, akkurat som Jesus sier at vi skal gjøre for å følge ham. Evig liv og dyder – vi kan gripe dem! Når vi går til kamp i tro, er Gud med oss, og han gir oss mer enn seier!