Et nytt og lykkelig liv – ved korset!

– Uansett hvor du bor og hvem du er – så kan du bli fullkomment lykkelig, sier Nadya Georgieva fra Bulgaria. Hun har erfart det hun snakker om, og vil gjerne dele sin historie med oss.

Nadya setter seg ned foran meg med et varmt smil. Nadya er 36 år gammel, og jobber med regnskap. Hun er en tilsynelatende stille og rolig person, som ikke gjør mye ut av seg. Likevel utstråler hun en varme og kjærlighet som er bemerkelsesverdig, og som jeg gjerne vil vite opphavet til.

Nadya vokste opp i en liten by i Bulgaria, bare ti minutters gange fra grensa til Hellas. Kommunismen var på den tiden den rådende ideologien i landet, og verdier som likhet og samhold sto sterkt. Nadya og hennes to søstre, opplevde en trygg og god oppvekst sammen med sine foreldre i byen Petrich.

På skolen var Nadya blant de beste. Hun var, i likhet med de fleste andre, aktivt engasjert i allslags aktivitet. Hver kveld foregikk det noe. Nadya deltok i alt fra basketball og mattegruppe, til dans og korsang.

Som ungdom begynte Nadya å få tilbakemeldinger på oppførselen sin. Folk mente at hun var så mye sint. Da moren spurte henne om noe, var første reaksjon: «Hvorfor må jeg gjøre det?» På skolen skulle hun alltid ha rett, og hun diskuterte til hun oppnådde det hun ville.

På kveldene pleide ofte Nadya å besøke sin kristne bestemor. Selv om hun ikke selv trodde på Gud, så elsket hun å høre bestemoren fortelle historier fra Bibelen.

– Det var som en annen verden jeg fikk se inn i. En verden som var langt borte fra den materielle verden jeg levde i, der alt var basert på den menneskelige fornuften.

– Spesielt historien om Josef fascinerte meg. Han ble solgt som slave til Egypt og kastet i fengsel. Men allikevel fikk han kraft av Gud til å være glad og takknemlig.

Et vendepunkt

Nadya kjente på at det var en kontrast mellom det livet hun så hos de ulike trosheltene i Bibelen, og det livet hun selv levde. Som 15-åring opplevde hun imidlertid et vendepunkt som skulle forandre livet hennes for alltid.

Et lite, enkelt vers som bestemoren leste for henne fra Bibelen var det som åpnet øynene hennes for hvem Gud var. Dette skulle komme til å rokke den ateistiske tankegangen hun var oppdratt i, og som rådet i landet for øvrig.

Hun siterer fra Johannes første brev 4,12: «Ingen har noensinne sett Gud …»

Det ble plutselig så klart for Nadya at hun ikke kunne vente på å se Gud med sine egne øyne. Ingen hadde jo sett han. Det gjaldt ganske enkelt å tro.

– Å tro på at også hun kunne få tilgang på den hjelpen og kraften som trosheltene fra Bibelen hadde.

Nadya omvendte seg til Gud, uten helt å skjønne hva det innebar. Men Gud gjorde ordene i Bibelen levende for henne.

Jeg opplevde en enorm nåde og salvelse fra Gud. Det var helt merkelig. Det var en periode jeg klarte å forandre meg.
Nadya var nå oppslukt av Guds ord. Hun kunne lese i Bibelen dag og natt.
– Det var som levende vann, forteller hun opprømt. Det er tydelig at minnene fra disse ungdomsårene fortsatt sitter friskt i hukommelsen.

Fikk se «den gamle Nadya»

Etter denne korte perioden med frelsesglede, opplevde Nadya å møte på sin egen natur igjen. Hun fikk se «den gamle Nadya» – med sine naturlige lyster og væremåte.

Guds ord gav henne en sterk nød etter å bli ferdig med alt dette. Det var ikke nok å bare knytte nevene når sinnet blusset opp. Hun ønsket å bli fri. Fri fra egoismen. Ferdig med alle krav og misfornøydhet som ville fram og gjøre seg gjeldende.

Da Nadya ble døpt, 16 år gammel, spurte presten i kirken om hvorfor hun var kristen. Nadya fortalte at hennes vitnesbyrd var verset som står i Johannes evangelium 14,15: «Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud.»

Det var det som var hennes håp. Hun elsket Jesus, og ville gjerne holde de gode budene hun hadde lest så mye om.

– Etter dåpen var jeg utrolig skuffet. Den gamle naturen min begynte å plage meg enda mer. Nå var jeg kristen, og allikevel klarte jeg ikke å forandre meg. Da var jeg i nød.

Nadya fikk stadig høre at Jesus døde på korset, for at vi skal få våre synder tilgitt. Dette var imidlertid ikke lenger noen trøst for henne.

Nytt håp

Kort tid senere fikk menigheten i Petrich besøk av noen kristne fra Brunstad Christian Church. Nadya fikk høre en sang fra sangboken gjestene hadde med seg, som gav henne nytt håp.

– Jeg hørte blant annet en sang med teksten; «Jeg vil være med å bære korsets ord til syndens trell.» – Det er det jeg trenger. Det er det som er veien, tenkte jeg.

Nadya, som til da hadde følt seg som en trell – eller slave – under synden, så nå korset som utveien til frihet. Selv om Jesus var helt uskyldig, døde han på korset på Golgata slik at vi kunne få våre synder tilgitt.

– Men jeg fikk også se at korset var så mye mer enn det. Jesus dødet, eller fornektet, sin egen vilje hver dag, i alle fristelsene han møtte på. Han valgte alltid å gjøre Guds vilje i stedet for sin egen. Dette kaller han i Lukas 9,23 for «å ta sitt kors opp» – lenge før han ble korsfestet på Golgata.

Nadya forstod nå at Jesus fornektet ikke bare syndens utslag – sinte ord, dårlige gjerninger osv., men han tok opp en kamp mot selve lysten som bodde i hans natur – hans egenvilje, eller «synden i kjødet», som Bibelen kaller det.

På dette «daglige korset» fikk synden sin endelige død – før den ble til handling. Ikke bare døde Jesus på korset for å tilgi oss våre synder, men han etterlot oss et eksempel som vi kan følge etter. Det at han aldri ga etter for lysten til å bli sint, misunnelig, fornærmet og så videre, ga også Nadya muligheten til å gå den samme veien.

– Ordene Paulus skriver i Galaterne 2,20 fikk en helt ny betydning for meg, forteller hun: «Jeg er korsfestet med Kristus, jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg»

Opplevde at korset fungerte

Nå begynte det å skje forandringer i Nadyas liv. Hun må trekke på smilebåndet når hun tenker på det forundrede uttrykket til moren, da hun skulle spørre datteren om å hjelpe henne med noe. «Ja, det vil jeg», svarte den tidligere så trassige 17-åringen hennes, før moren i det hele tatt rakk å fullføre spørsmålet.

– Jeg opplevde at korset fungerte. Jeg tenkte at når det fungerer i de små situasjonene, så vil det også fungere når jeg møter på større ting, sier hun med et bredt smil.

Håp og tro for framtiden

Det var en stor trøst for Nadya å endelig oppleve seier. Dette gav henne håp og tro for framtiden: Tro på et liv hvor hun kunne bli stadig mer forvandlet, – en dag av gangen. Fra å være en sint og sur person – kunne hun i stedet bli glad og takknemlig.

Når jeg nå ser på den 36 år gamle kvinnen som sitter foran meg, ser jeg ikke mange spor av den trassige personen hun skildrer fra barndommen. Jeg spør spøkefullt om hun nå er fullkommen – om hun ikke lenger har bruk for korset.

Nadya ler høyt mens hun svarer, at det er hun ikke.
– Jeg trenger det mer enn noen gang. Selv om det er mange ting jeg har fått seier over, lar Gud meg fortsatt få lys over nye områder ved meg selv, hvor korset kan virke. Det er jo da det gjelder å fortsette å fornekte min egen vilje, slik at Jesu liv kan komme mer og mer frem ved mitt liv.

Som en rettesnor for sitt eget liv, bruker Nadya verset som står i Romerne 14, 17: «Guds rike består jo ikke i mat og drikke, men i rettferdighet og fred og glede i Den Hellige Ånd.» Når hun har denne freden og gleden i hjertet – da vet hun at hun følger Guds vilje.

Begynn i de små situasjonene

Jeg spør til slutt om Nadya har en oppfordring til lesere som ennå ikke har fått troen på det livet hun selv fikk troen på som ungdom.

– Ja, det har jeg, sier Nadya. – Stol på Gud – ikke din fornuft. Gud er allmektig. Han kan forandre alt. Han kan gjøre et ulykkelig menneske lykkelig. – Uansett hvor du bor – hvem du er – så kan du bli fullkomment lykkelig.

Nadya snakker med overbevisning i stemmen. Dette har hun erfart selv.

– Først: vend deg til Gud. Utgangspunktet er at du er villig til å tjene Gud av hele ditt hjerte. Begynn i de helt små situasjonene. Når du gjør det – da opplever du at Gud er trofast. Han gjør at du alltid kan være glad og takknemlig; helt uavhengig av om følelsene går opp og ned, og hvilke omgivelser du lever i.