Fader vår: En bønn for troende

«Slik skal dere da be: Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn. Komme ditt rike. Skje din vilje, som i himmelen, så òg på jorden. Gi oss i dag vårt daglige brød. Og forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnere. Og led oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde. For ditt er riket og makten og æren i evighet. Amen.» Matteus 6,9-13. (Lukas 11,2-4.)

Denne bønnen, kjent som «Fader vår», er nok en av de mest kjente bønner blant kristne og mange ber denne bønnen daglig. Men la oss se litt nøyere på hva Jesus vil lære oss. Han lærer sine disipler denne bønnen etter at de spør ham om hvordan de skal be. (Lukas 11,1.)

Fader vår, du som er i himmelen!

Han sier ikke «min Far», men «vår Far». Jesus ønsker oss velkommen in i den himmelske familien. Det kan vi også lese andre steder. «Gå til mine brødre», sier Jesus etter at han var oppstanden. «Mine brødre» bruker man jo å si innenfor en familie. Og forfatteren av Hebreerbrevet siterer fra Salmene: «Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre». Hebreerne 2,12. Paulus forklarer at vi i Jesus har adgang til Faderen – vår Far. Tenk for en mulighet! Tenk for en eldstebror vi har fått!

Helliget vorde ditt navn

Ikke vårt navn, men Guds navn. Tenk så dumt å bruke Guds navn vanhellig; å banne, for eksempel, når det ikke går som vi selv vil. Ditt navn, ditt rike; det dreier seg om at Gud blir forherliget, ikke vi. Lykken ligger ikke i oss selv, men utenfor oss selv, ved «Fader vår» – vår Far, han som skapte oss og skapte jorden; selve Skaperen, som også vil skape noe nytt i oss og gi oss et helt annet og nytt liv og perspektiv.

Komme ditt rike

Her ser vi hva Jesus var opptatt av og det som han vil lære oss. Vi er av naturen opptatt av våre egne saker og ber gjerne mer i den retning «komme mitt rike». Men tenk å være opptatt av «ditt rike», Guds rike, det kommende rike som Bibelen taler om. Som troende er vi vel alle enige om at Gud kommer med noe langt bedre enn vi får til som mennesker her på jord. Derfor formaner Jesus også i Bergprekenen om å søke Guds rike først. Alt annet som vi naturlig søker, som mat, drikke, husly osv., skal Gud, vår Far sørge for. (Matteus 6,25-34.)

Skje din vilje, som i himmelen, så òg på jorden

Jesus fortsetter på samme måte: «Skje din vilje, som i himmelen, så òg på jorden». Alt i bønnen dreier seg om Guds sak, ikke om deg, meg og mitt. Vi er hans representanter her på jord, og forbereder oss på det kommende, hans rike. Derfor må vi lære å kjenne hans vilje, slik at vi lærer å si som Jesus vår forløper: «La ikke min vilje skje, bare din». (Lukas 22,42; Hebreerne 10,7.9.) Tenk at vårt legeme kan bli et tempel for Den Hellige Ånd, slik Paulus skriver i 1. Korinter 6,19, og at vi kan lære å forstå hans vilje. Da blir livet helt annerledes. Paulus forklarer til Athenerne at Gud har bestemt menneskenes grenser og bosteder, slik at de skulle søke Gud og finne ham, enda han ikke er langt borte fra oss. (Apostlenes gjerninger 17,26-27.)

Gi oss i dag vårt daglige brød

Her kan vi lett tenke på naturlig brød, men søker vi Guds rike først, da gir Gud oss alt som vi trenger i tillegg. (Matteus 6,25-34.) La oss se litt nøyere hvordan vår forløper tok det. Han sier at hans mat var å gjøre Guds vilje (Johannes 4,34) og at han selv er livets brød. «For jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt meg.» Dette trenger vi som næring for vår åndelige vekst. (Johannes 6,27-38.)

Og forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnere

Her kommer vi til oss selv. Vi har syndet og er syndere av naturen. Dette skjedde etter fallet ved Adam og Eva. Jesus er vår forsoner slik at vi kan be om tilgivelse og få den, men da må vi ikke ha krav til våre skyldnere. Vi har nå lært av Jesus og kan gjøre som han og tilgi våre medmennesker sytti ganger sju ganger hver dag! (Matteus 18,21-22.)

Led oss ikke inn i fristelse

Her ber vi om at Gud skal bevare oss, slik at vi ikke kommer i forhold som ikke er ønskelige og gode for oss. Dette er en god bonn for a bli bevart i kjærligheten, for eksempel, og slik som Paulus skriver det i Efeserne 2,10, å vandre i de gjerninger (Guds vilje) som han har lagt ferdige for oss.

Men fri oss fra det onde

Det er mye ondt her i verden. Hele verden ligger i det onde, men vi kan bli bevart og hellige Guds navn her i verden. Men vi trenger hjelp fra vår Fader i himmelen.

Vi skjønner at vi trenger å bli fylt med Den Hellige Ånds kraft for å få dette til. Dette klarer vi ikke selv. Men vi kan be om hjelp. Gud gir sin Ånd til dem som lyder ham (Apostlenes gjerninger 5,32) og deler Ånden ut etter sin vilje. (Hebreerne 2,4.) Vi skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over oss. (Apostlenes gjerninger 1,8.) Men vi må be om å få ham og da vil Gud gjerne sende ham som den nødvendige hjelpen i vandringen her nede. (Les videre i Lukas 11 fra vers 5 og videre.)

For ditt er riket og makten og æren i evighet. Amen.

Da vet vi hvor vi må finne Guds rike. Det er ikke av denne jord. All makt og ære er hos Gud, vår Far, sa la oss søke det av hele vart hjerte og av all var lyst og kraft, og da skal vi finne det. For: «Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det bli lukket opp for dere.» Matteus 7,7.