Finnes det egentlig «tankeløse ord»?

Tankene kan ingen temme, blir det sagt, og Jakob sier: «Slik er det også med tungen. Den er et lite lem, men taler likevel store ord. Se, en liten ild, hvor stor en skog den setter i brann!» Jakob 3,5. Og alt dette kommer fra tankene. De syndige lyster kribler i kroppen, og tankene kommer i svingninger. Er man da ikke våken, begynner tungen å løpe. Tungen settes ved tankene direkte i forbindelse med synden i kjødet og blir derved til en ild, som smitter hele legemet og setter livshjulet i brann, selv satt i brann av helvete. (Jakob 3,6)

Vi har makt over tankene våre og tungen vår

Hvor må så kampen begynne for å få seier over dette helvete? Jo, den må begynne i tankelivet. Vi kan ikke unngå fristelsene; men vi kan vende våre tanker bort fra lystene i kjødet. Det går ikke an, mener man. Jo, det går an, for Jesus sier: «Hvorfor tenker dere slik i deres hjerter?» Markus 2,8. Man kan bebreides for å huse dårlige tanker. Derfra får tungen sin næring, og så sender den disse dårlige tanker ut i øst og vest. Store skoger settes i brann, og alle som hører på det, får kjenne fordervelsen.

Mange taler tankeløse ord, som stikker som sverd. (Ordspråk 12,18) «… dårenes hjerte roper ut sin dårskap.» Ordspråk 12,23.

I sinnelaget veies tankene, enten de er onde eller gode, enten de kommer fra et ondt oppkom, eller de stammer fra en god kilde. Det som kommer fra en god kilde, kan vi trygt la passere; for det vil gjøre godt; men det som kommer fra et ondt oppkom, må bremses for. Her hjelper korset oss. Vi har fått makt til å si «nei» til det onde og «ja» til det gode. Dermed har vi også fått makt over våre tanker og vår tunge. Vi behøver ikke å tenke ondt, og vi behøver ikke å tale ondt. Dette gjelder på felter hvor vi er opplyst og vet å skille mellom godt og ondt. Men her kreves stor årvåkenhet.

Driv det frem til seier!

Jakob sier: «Men tungen kan ikke noe menneske temme … Av samme munn går det ut velsignelse og forbannelse.» Men så sier den samme apostel i samme åndedrag: «Mine brødre, det må ikke være slik! En kilde lar det vel ikke strømme fram både friskt vann og bittert vann av samme oppkomme?» Jakob 3,8-11. Herav fremgår at vi kan nekte onde tanker å passere vårt sinn. Der står du og jeg skiltvakt. Vi kan nekte tungen å tale syndige tanker.

Å tale ondt og å skrive ondt går ut på det samme, fordi man tillater ondskapen å passere sinnet, hvormed man skulle tjene Guds lov. (Romerne 7,25) Alt dette må dømmes og dødes, og har man forvoldt mennesker skade ved dette, så får man be dem om tilgivelse. Her er rik anledning til å øve seg i gudsfrykt. Tenk å drive det frem til å seire i tanker, ord og gjerninger. Om man under øvelse hermed skulle støte an, så gjelder det ikke å tape motet, men gå på igjen.

Denne artikkelen ble først publisert i BCCs menighetsblad «Skjulte Skatter» i april 1933, med tittelen «Tungen og tanken».
© Copyright Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag