Følge sin drøm eller følge sitt kall?

Vi hører ofte appellen fra reklameverdenen: Følg drømmen din! La dine drømmer bli til virkelighet! Våg å følge dine drømmer! Underforstått er oppfyllelsen av våre drømmer da synonymt med livets lykke. Vi skal se at det er grunn til å stille spørsmålstegn ved det.

Spesielt som ung kan vi ha mange drømmer. Dette dreier seg oftest om en karriere eller suksess innen en idrett, et yrke, kunst eller som artist. En oppnåelse av våre drømmer er imidlertid underlagt mange betingelser og vilkår. Dette er ofte ting som ligger utenfor det vi selv kan gjøre noe med. Her kan nevnes økonomi, egne evner, miljø og andre tilrettelegginger for at det skal være realiserbart. Det er altså knyttet mye usikkerhet rundt muligheten for å oppnå egne drømmer. Man kan trygt si at det er høyst usikkert om vi kan oppnå det vi drømmer om. Dette fordi det er andre enn oss selv som har regien.

Slik er det ikke med det himmelske kall. Dette kallet spør om vi vil følge etter Jesus, bli hans disippel, gå i hans fotspor og til bli dannet til å ligne ham. 1. Peter 2,21 «Dere som har fått del i et himmelsk kall», skriver hebreerbrevets forfatter i Hebreerne 3,1. Dette er det største kallet et menneske kan få her på jorden. På samme måte som i forbindelse med yrkesmessige kall eller profesjoner er det knyttet betingelser til det himmelske kallet som må oppfylles. «Slik kan ingen av dere være min disippel uten at han oppgir alt han eier», sier Jesus i Lukas 14,33. Altså, uten å oppgi alt i denne verden kan vi ikke være hans disippel, men ved å gjøre det – kan vi. Her er det vi selv som har regien, for vi kan selv velge å betale prisen, å oppfylle betingelsene. Kraften og nåden til å gjennomføre er fullt tilgjengelig hos ham som kaller.

«For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.» Efeserne 2,10. Vi er altså skapt til noe meningsfylt. Ved å finne og vandre i den gjerning Gud har lagt til rette for oss, vil vårt himmelske kall bli realisert og vårt liv kan bli til stor nytte og velsignelse for våre medmennesker og til glede for oss selv.

Det er gjennom sansene, evnen til å forestille seg noe, at sjelefienden får innpass, og som hos Eva forfører mennesket til å dåres av sine lyster. Det er ofte i forbindelse med «drømmen om det gode liv» løgnens makt vinner innpass i menneskets sinn. 2. Tessalonikerne 2,10. Fordi fordervelsen følger de dårende lyster, må mange mennesker se tilbake på livet med skrekk og gru. Drømmen deres ble en boble som sprakk. Energien deres, tiden og resursene ble ofret på tomhetens alter.

Paulus var grepet av sitt himmelske kall. Det var ikke noen drømmer som var drivkraften i hans liv, men en inderlig trang etter å bli en disippel og tjene Gud med alt han var. «Slik er det min lengsel og mitt håp at jeg ikke skal bli til skamme i noe, men at Kristus nå som alltid må bli æret ved mitt legeme i all frimodighet, enten det skjer ved liv eller ved død.» Filipperne 1,20. Hans lengsel og håp var forankret innenfor noe som var fullt oppnåelig, og prisen var han villig til å betale.

Mens det er høyst usikkert om vi kan oppnå våre drømmer og derved stor sannsynlighet for at vi blir skuffet ved å satse på dem, er det 100 % sikkert at vi kan realisere vårt himmelske kall, når vi selv er villige til å betale prisen. På denne vei har ingen noen gang blitt skuffet. Valget er vårt!