Fra ateisme til kristendom: Hvordan jeg vet at Gud eksisterer

Å oppdage Gud er en svært personlig opplevelse. Hvordan dette skjer kan variere mye fra person til person. Da jeg studerte naturvitenskap tok jeg veien fra ateisme til kristendom, og jeg håper min historie kan gi inspirasjon til de som er i nød.

Jeg forventet aldri å bli en som trodde på Gud.

Jeg vokste opp som ateist; mitt mål i livet var å finne objektive sannheter gjennom vitenskap. På videregående skole tok jeg matematikk og fysikk, og senere fullførte jeg en bachelorgrad i anvendt fysikk.

Det er ikke fysiske bevis som kan brukes til å bevise eller motbevise Guds eksistens. Dette betyr at det ikke ville være vitenskapelig å hevde at Gud finnes eller ikke. Enten vi tror på Gud eller vi ikke gjør det, er vår tro noe vi har valgt.

Da jeg var yngre valgte jeg å ikke tro på Gud. Dette var delvis basert på den svært negative oppfatningen av kristendommen som jeg hadde på den tiden. Mitt inntrykk var at kristne oppførte seg som om de var overlegne – de hevdet at de hadde religiøs tro men levde samtidig gjerne syndige liv. Jeg avskydde dette hykleriet. Jeg ville ikke tro at Gud hadde en plan for å bringe slike mennesker frelse.

Vitenskapens begrensninger

Da jeg ble eldre begynte jeg å stille spørsmål som vitenskap ikke gir svar på. Når jeg fortsatt gikk på videregående skole tenkte jeg ofte, «Hva er mitt mål i livet?»

Jeg var ambisiøs og hadde masse motivasjon. Men det var ikke lenge før veggene jeg møtte gjorde meg motløs. Jeg kjente at det var noe som manglet i livet mitt. Jeg kjente usikkerhetens og meningsløshetens angst. Jeg var redd for å mislykkes.

Vitenskap er et kraftig verktøy for å beskrive den verden som vi ser. Den hjelper oss til å bygge modeller for å analysere det vi observerer, for å gjøre formler for å forutsi hvordan et system vil utvikle seg, og den gir en måte å bevise eller motbevise våre hypoteser. Men vitenskapen kan ikke gi en løsning på de kampene jeg sto overfor i livet.

En ny forståelse av kristendommen

Midt i mine kamper klarte en klassekamerat å overbevise meg om å besøke menigheten hvor han gikk. På denne samlingen leste de fra en bok skrevet av Johan Oscar Smith, grunnleggeren av deres menighet. Et par setninger skilte seg ut og egget umiddelbart min nysgjerrighet. «Verden og dens lyst er intet – kun tomhet. Verdens gleder er kun en herlig port, hvor igjennom man går for å komme ut i enda større tomhet.» ¹

Dette ga gjenklang i hjertet mitt! Som ungdom lengtet mitt hjerte etter tilhørighet. Jeg arbeidet ofte for å bli noe; jeg søkte anerkjennelse, slik at folk ville «elske» meg! Likevel fryktet jeg at de ville forkaste meg hvis jeg mislyktes.

Det var min motivasjon for å strebe etter prestasjoner, penger og berømmelse! Men dette førte bare til større behov for å bli rost av de andre! Kort sagt, så jeg hvordan jeg ble lokket av denne verdens lyster og begjær – og det var lett å se at det ikke kom til å ende godt.

Her var en forklaring for mine tomhetsfølelser; følelser som vitenskapen ikke kunne forklare eller gi en løsning for. Hvordan kunne jeg løse dette problemet? Hvordan kunne jeg bryte gjennom denne trelldommen?

I tiden etter dette fortsatte jeg å delta på disse møtene for å lære mer om det som for meg var en ny forståelse av kristendommen. Jeg hørte mer om årsaken til mange av mine kamper: Lyster og begjær som finnes i meg, eller mine egne krav og forventninger. Når jeg for eksempel forsøkte å bli akseptert av andre, så jeg at jeg var drevet av mine egne forventninger til hvordan jeg syntes de skulle oppføre seg. Jeg ble irritert og misfornøyd når andre ikke oppfylte mine forventninger, og jeg oppdaget at jeg ikke oppriktig og uselvisk kunne elske dem.

Det som virkelig holdt meg bundet var meg selv. Og løsningen som kristendommen tilbyr er å følge Jesu eksempel i å overvinne synd. Jesus opplevde de samme lyster og begjær i sin egen natur mens han levde på jorden. (Hebreerne 4,15) Gud ga Jesus styrken til å seire, fordi han var villig til å adlyde Guds vilje i stedet for å gi etter for fristelsene han sto overfor.

Tvil og dobbeltmoral

Til å begynne med forsto jeg ikke betydningen av denne løsningen, og jeg slet med hvordan jeg kunne overvinne min egen syndige natur og ha seier i mine fristelser. Mens jeg slet med dette begynte jeg å innse at jeg var ekstremt svak. Tvil snek seg inn i mine fristelser, og begynte å stille spørsmål ved hvor alvorlig disse lystene egentlig var, og om dette virkelig var synd, samt spørsmål ved Guds vilje til å hjelpe meg med mine kamper, eller om han virkelig eksisterte i det hele tatt. Jeg ga etter for mine lyster igjen og igjen. Hvordan kunne det være at jo mer jeg prøvde, jo lenger bort kom jeg fra å beseire råttenskapen i min natur? Jeg var rett og slett ikke sterk nok.

Jeg kunne likevel ikke gi opp, fordi det som Bibelen sier om konsekvensene av å følge disse lyster ble mer og mer virkelig for meg. «… Det et menneske sår, det skal han også høste.  Den som sår i sitt kjød, skal høste fordervelse av kjødet. Men den som sår i Ånden, skal høste evig liv av Ånden.» Galaterne 6,7-8. Jo mer jeg ga etter for mine lyster jo mer jeg ble bundet av dem. Jeg skammet meg over meg selv, og jeg lengtet etter å overvinne disse lystene.

Det jeg virkelig trengte var tro.

«Tro». Jeg hatet tanken. Jeg brukte veldig lang tid på å tvile.

Det står skrevet at «tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser.» Hebreerne 11,1. Tro er en overbevisning som ikke hviler på logisk begrunnelse eller materielle bevis. Det virket som en direkte motsetning til hvordan vitenskapen fungerer, som jo er basert på grunnlaget av logisk begrunnelse og materielle bevis. Hvordan kunne jeg vite at Gud var sann, uten logisk begrunnelse eller materielle bevis? Det plaget meg.

Men så brakte dette verset i Bibelen meg lys: «Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet, som drives og kastes av vinden. Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren, slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier.» Jakob 1,6-8.

Jeg var nettopp den mannen, som ble drevet og kastet av vinden, ustø på alle mine veier, og jeg fikk ikke den hjelpen jeg trengte fra Gud. Dette verset var et lys for meg; det viste meg at det var stort hykleri i min tvil. Som vitenskapsstudent lærte jeg å tvile, å stille spørsmål, å undersøke påstander ved å teste dem, og å utføre eksperimenter for å se om de fungerer! Men hva hadde jeg gjort? Jeg hadde jo tvilt på om hva jeg hørte var sant, stilt spørsmål: «Hva om …?» Men jeg hadde ikke satt ordene på prøve!

Jeg innså at jeg levde det samme hyklerske livet som jeg foraktet. Jeg hadde dobbeltmoral når det gjaldt vitenskap og tro. Og, det som verre var, hvis jeg skulle stagnere i tvilen og fortsette å stole på meg selv, kunne jeg aldri seire over mine lyster.

Tro er en beslutning

Det var bare én ting igjen som jeg måtte gjøre for å vite om Gud var sann eller ikke: Å overgi meg og stole helt på ham, uten å tvile, og finne ut om hans ord faktisk fungerte!

Jeg valgte å tro Guds ord når det beskrev hva synd var. I full tro ba jeg Gud om styrke til å følge Jesu eksempel og å beseire denne synden. Og da jeg ble fristet til å leve etter mine lyster, begynte jeg å be til Gud om styrke til å nekte dem igjen og igjen, helt til jeg begynte å seire! Over tid begynte jeg å oppleve seier over lystene som hadde bundet meg.

Den åndelige verden og den vitenskapelige verden

Jeg har også innsett at kilden til min tvil kom fra min egen stolthet og overmot. Jeg studerte og forsto den vitenskapelige verden, som er ett aspekt av livet, men jeg nektet å prøve å teste og forstå det åndelige aspektet. Mens jeg trodde at jeg var «intellektuell», begrenset jeg faktisk meg selv fra å komme til sann forståelse.

Det er en åndelig verden som co-eksisterer med den vitenskapelige verden som jeg hadde studert. Gud er ånd. (Johannes 4:24) Vi mennesker har også en ånd. Gjennom min ånd var jeg i stand til å høre Guds stemme som kalte på meg til å bli ferdig med det gamle livet som hadde bundet meg og tynget meg ned! Og nå har Gud bevist sin eksistens for meg fordi jeg opplever hans arbeid i mitt eget liv!

Fysikk og matematikk fortsetter å være en stor del av livet mitt. Mitt motiv for å studere vitenskap er å utforske og sette pris på skjønnheten og mysteriene i fysikkens lover, som Gud har lagt ned i vårt univers. I så måte er jeg åpen for å stille spørsmål om ting og søke ut svar. Men jeg vil ikke dvele ved tvilen som hindrer meg i å seire over mine egne destruktive lyster. Jeg vil heller aldri igjen kaste bort ett minutt av livet mitt til å være så tåpelig blind slik at jeg kommer på avveie.

«Men uten tro er det umulig å være til behag for Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.» Hebreerne 11,6.

¹ Smith, Johan Oscar (1949) Johan O. Smiths etterlatte brev, Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag, Brev # 15, 15. oktober 1905.