Fra kortvarige trengsler til en evig fylde av herlighet
Ingen ønsker å få trengsler, men hvorfor er disse opplevelser måten til å få del i Guds herlighet på?
«Da han førte mange barn til herlighet, sømmet det seg for ham, som alt er til for og alt er til ved, å fullende deres frelses høvding gjennom lidelser.» Hebreerne 2,10.
Det er velsignet og trøstefullt å kjenne at Kristus har grepet tak i oss, og vite at han nå med mektig hånd fører oss til herlighet.
Vi har ingen herlighet i oss selv av naturen, og skal vi få del i et herlighetsliv nå og siden, så må Guds natur frem i oss. Men for å bli i stand til å motta hans liv og vesen, må han føre oss på forunderlige veier gjennom både det ene og det andre. Han bøyer oss ved lidelser og lutrer oss i ydmykelsens ovn, og gjennom det hele lærer vi hans gode vei og vilje å kjenne. (2. Peter 1, 4; 1. Peter 1, 6-9.)
Er det oss fullt bevisst at vi er under hans gode og mektige føring på vei til herlighet i alt det som møter oss, så blir det som det står, at trengslene blir kortvarige og lette og virker for oss en evig fylde av herlighet i overmål på overmål. (2. Korinter 4, 17.)
Når Kristus kommer og fører sin brud inn i herlighet, så er det en skare som han på forhånd har fått føre frem til sitt eget herlighetsliv midt i verdens mørke og ondskap. De er fulldannet gjennom lidelser i livets mange prøver på samme måte som deres frelses høvding.
Dersom enhver av dem skulle fortelle i detaljer om sin livsvandring, så ville det bli mange underlige ting, og ingen av dem ville ha unnvært noe av det som Gud i sin visdom hadde ført dem igjennom på vei til herlighet. De av naturen stolte og stridige vil kunne fortelle om alt det de måtte gjennomleve for å bli nedbrutt etter kjødet, så ydmykhet og godhet kunne stråle frem fra dem. For det store og herlige resultat vil de i takknemlighet love og prise Gud i all evighet. Tenk om de bare hadde hatt medgang og beholdt sin stivhet og stolthet livet ut?
Må vi, som Jesus, se hen til den glede som venter oss, og prise Gud for alle ting på vei til herligheten.
Vi kan delta i Guds herlighet som disse helter!
Josef ble kastet både i brønn og i fengsel på veien til sitt fyrstedømme. David var i landflyktighet og forfulgt av avindsmenn på vei til sitt kongedømme. Hans profetiske og velsignelsesrike salmer ble født frem gjennom lidelser og trengsler, kamp og motstand.
Skal Gud få bruke oss, må vi ha Guds visdom, og den fås gjennom lidelser og troskap i livets prøver.
Jesus ble fristet og prøvd som oss fordi han hadde samme kjød som oss. Han led idet han ble fristet, og lærte lydighet av det han led, og han vokste i visdom. Vår frelses høvding ble fullendt gjennom lidelser. Ingen har vært lydig og tro som han. Han kom igjennom alle livets prøver uten å synde. Han er i sannhet en verdig høvding blant sine brødre. (Hebreerne 2, 10.14-18; Hebreerne 4, 15; Hebreerne 5, 7-9.)
Artikkelen ble først publisert med tittelen «På vei til herlighet» i bladet «Skjulte Skatter» i juni 1953.
© Copyright Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag
Hvis ikke annet er angitt, er siterte bibelvers hentet fra «Bibelen – Den Hellige Skrift i revidert utgave, 2007» (NB 88/07), utgitt av Norsk Bibel.