Fra krigssoner til Guds fred

Leo ble født inn i en sammensveiset familie i Bosnia-Hercegovina, og husker med glede barndomsårene da han vokste opp i den tidligere jugoslaviske republikken. Men da han var 13 år, endret alt seg. Leo forteller:

En lengsel etter Gud i en tidlig alder

Jeg ble oppdratt av veldig oppriktige kristne foreldre. Jeg hadde en veldig god barndom og vi hadde mange trivelige sommerferier på kysten. Da jeg leste Bibelen følte jeg Guds nærvær.

Jeg vokste opp, og samtidig vokste også behovet for å forstå Guds ord. Selv om jeg var kristen og søkte Gud så godt jeg kunne, følte jeg at det var noe som manglet. Jeg kjente uro og følte meg tynget ned av synden. Jeg følte meg alltid uren. Men jeg kunne ikke finne noe hjelp. Hver gang jeg spurte om det fikk jeg bare lange teologiske forklaringer i stedet for svar.

Jeg kunne ikke forstå hva Peter mente med: «Ettersom hans guddommelige makt har gitt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt …» 2. Peter 1,3. Hebreerbrevet var som en labyrint for meg; jeg kunne ikke forstå en eneste setning i brevet!

Alt endret seg i 1990

Jeg var 13 år gammel da krigen startet. I tre år raste den rundt byen vår, like utenfor Sarajevo, men vi opplevde bare sporadiske angrep. Ingenting som hadde stor innvirkning.

Så en morgen våknet vi til raketter som regnet ned fra himmelen. Soldater med malte ansikter og våpen løp gjennom gatene, og folk ble tvunget fra sine hjem. Det var kaos. Krigen var kommet til dørstokken vår.

Min familie flyktet til fjellene utenfor byen vår med de få eiendeler vi kunne bære. Vi tilbrakte flere dager der, sittende i det iskalde regnet og så på at de muslimske militanter brant ned bygning etter bygning. Det var et totalt helvete.

Da jeg så på blodbadet, ba jeg: Kjære Gud, jeg nekter å tro at dette er min del i livet. Jeg nekter å tro at dette er grunnen til at jeg ble født. Det kan bare ikke være slik at dette er min arv, og det er ikke snakk om at dette er min skjebne. Jeg nekter å tro det. Jeg tror at du har forberedt noe bedre for meg.

I det øyeblikket følte jeg at Guds Ånd styrket meg, og jeg visste at jeg kunne fortsette og ta vare på min gravide mor og lillebror.

Faren min ble snart mobilisert inn i hæren og vi tre sto alene igjen. Vi flyktet til en beskyttet kroatisk by i Bosnia. Jeg begynte å lete etter hjelp i Bibelen og prøvde å forstå hva Guds vilje var for meg midt i alt kaoset. Jeg hadde mange opplevelser gjennom krigen hvor det var tydelig at Guds hånd var over livet mitt.

Begynne på nytt

Til tross for faren ble min far bevart, og etter at han ble dimittert flyktet vi til Tyskland, med håp om å starte på nytt og få et bedre liv. Det var her, i boligblokken vår, at jeg møtte en mann som jeg kunne snakke om Bibelen med. Han kunne hjelpe meg å forstå skriftene som tidligere hadde vært et mysterium for meg. Litt etter litt ble jeg grepet av det han delte med meg. For første gang hørte jeg evangeliet om seier over synd. Spesielt Galaterne 5,25: «Dersom vi lever i Ånden, da la oss òg vandre i Ånden!»

En dag inviterte han meg til en ungdomskonferanse i Brunstad Christian Church (BCC) med hundrevis av andre unge mennesker.

Da jeg hørte hovedtaleren ble jeg grepet av den ånden jeg følte og var vitne til; det som står skrevet i Bibelen er sant. Det jeg hørte fra taleren var sannheten. Det var slik overbevisning og autoritet i hans ord at det var tydelig at han levde livet han snakket om; det var ikke bare teori. Det var veldig tydelig for meg at denne mannen elsket Gud av hele sitt hjerte og vesen, og jeg ba: Kjære Gud, det er slik jeg vil leve. Jeg vil ha det slik. Jeg følte at jeg hadde funnet mitt rette hjem. Alle disse årene hadde jeg banket på dørene og lett etter noe, og den helgen ble dørene åpnet for meg, og jeg fikk svarene på alt jeg lette etter. Det føltes som en stor byrde ble tatt bort fra meg.

Kort tid etter det følte jeg at Gud ledet meg til å flytte til Canada. Å flytte dit ga meg en helt ny start. Jeg var 18 år og ikke en sterk kristen ennå, så det var uvurderlig for meg å få en ny start, borte fra gamle venner som ikke hadde en god innflytelse på meg.

En forandret mann

Da jeg søkte Gud av hele mitt hjerte begynte jeg sakte å få svar på ting jeg hadde slitt med i årevis. Jeg lærte endelig at det var mulig å bli fri fra byrden av synd og urenhet. Ved Den Hellige Ånd kunne Gud påpeke syndene i kjødet mitt som måtte beseires, og også gi meg kraften til å seire over dem. Jeg dykket ned i Bibelen og leste og leste og leste. Jeg fikk næringen og styrken jeg trengte.

Det jeg har lært er at uansett omstendighetene, så må synden i kjødet beseires. Det spiller ingen rolle om du er i en krigssone eller er opptatt med dagligdagse sysler på arbeid, på skole eller i familien. Jeg har ikke noen spesielle privilegier eller ulemper fra det jeg gikk gjennom.

Det står i 1. Peter 4,1: «Da nå altså Kristus har lidd i kjødet, så må også dere væpne dere med den samme tanken, at den som har lidd i kjødet, er ferdig med synden.»  Det er noe å holde fast på. Tro på det verset. Om morgenen når du våkner, væpne deg med det samme sinnet som Jesus. Lid i kjødet, og du får enorme resultater. Du blir sterk i Herren.

På grunn av krigen hadde jeg mange nerveproblemer og posttraumatiske problemer som jeg måtte håndtere. Mine hender skalv og jeg var usikker på mange ting. Jeg hadde fryktelige mareritt og pleide å skjære tenner nesten hver natt.

Men jeg opplevde et under da Guds Ånd og Guds ord kom inn i mitt hjerte. Alle disse tingene ble fjernet fra meg. Jeg hadde ikke mer frykt; skjelvingen ble tatt bort. Jeg hadde aldri mareritt etter det, og det har nå gått 21 år.

Guds ord er sant

Selv om mange som har opplevd krig lett kan bli bitre og begynne å tvile på Gud, begynte jeg å oppleve at Guds ord er sant og at det virker. Jeg trengte noe for å hjelpe meg og å føre meg til Gud. Uansett hva jeg gjorde, følte jeg meg tom. Men da jeg leste Bibelen, kjente jeg fred og hjelp, og i mange situasjoner tok jeg alltid opp Bibelen for å få hjelp. Det var det eneste som kunne bringe fred.

Da tiden gikk, smakte jeg at Gud var god, og jo mer jeg smakte på det, jo mer trodde jeg på det. Gud ble enda mer virkelig for meg. Han er din vokter og din skygge ved din høyre hånd. (Salme 121,5) Du opplever at hvis du lider i kjødet, blir du ferdig med synden. (1 Peter 4,1-2) Du blir sterk i tro og håp, og livet blir fantastisk!

Jeg kan ikke gå tilbake nå og være ulykkelig på grunn av fortiden min, da jeg siden har opplevd at Gud er sann, og at han har fullkomment planlagt mine forhold. Mange mennesker i dag føler at de ikke tilhører noe, men når du tilhører Jesus og himmelriket, opplever du glede, håp og fred! Uansett hvordan ting rundt deg er, så er Gud virksom, og han er sann. Han er en kjærlig og omsorgsfull Gud, og du blir grepet av å tjene ham med alt du har.

Jeg priser Gud for alt han har ordnet så nøye for å bringe meg til dette stedet i livet, hvor jeg er nå. Han har vært så barmhjertig mot meg; det finnes ikke ord for å uttrykke hvor god Gud har vært mot meg.

«Ikke så at jeg alt har nådd dette eller allerede er fullkommen. Men jeg jager etter det for å kunne gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus …» Filipperne 3,12-14.