Frelst av nåde eller gjerninger?
Når vi mottar syndenes forlatelse, er vår ånd frelst – dette er begynnelsen på vår tro. Men Peter skriver om slutten på vår tro, vår sjels frelse.
«For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg.» Efeserne 2,8-9.
Nåde til tilgivelse
Vi kan se dette i hendelsen med tyven som døde med Jesus på korset. Han vendte seg til Jesus, og Jesus tok imot ham og sa: «I dag skal du være med meg i Paradis». Lukas 23,43. Hans synder ble tilgitt, og han kunne gå med Jesus inn i Paradis. Han fikk syndenes forlatelse ved nåde, selv om han ikke hadde noen gjerninger å rose seg med.
Men frelse er mer enn syndenes forlatelse. Paulus skriver i Romerne 5,10 at etter at vi ble forlikt med Gud, ved hans sønns død; så skal vi så mye mere bli frelst ved hans liv. Hva betyr det å bli frelst ved hans liv?
Nåde betyr kraft til å gjøre Guds vilje
Etter at vi har mottatt syndenes forlatelse og er kommet til tro på Jesus, er vi i stand til å motta hans Ånd. Det betyr at vi har fått den kraften (nåden) vi trenger for å gjøre Guds vilje, slik som Jesus gjorde. Men så skal vi fornekte vår egen vilje ifølge kjødet. Når vi gjør dette, mister vi vårt liv i kjødet, men vinner et nytt liv i Ånden. Det er det Jesus taler om i Lukas 9,23-24: «Han sa til alle: Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal berge det.»
På denne måten skjer det en forvandling. Vår arroganse blir til ydmykhet, vår hardhet til barmhjertighet, vår utålmodighet til tålmodighet, osv. Våre egne gjerninger blir erstattet med Guds gjerninger. Dette er mer enn bare syndenes forlatelse. Så vi ser at det er ved å gjøre Guds vilje vi kan få del i denne «mye mere»-frelsen
Vår sjels frelse
Når vi mottar syndenes forlatelse, er vår ånd frelst – dette er begynnelsen på vår tro. Men Peter skriver om slutten på vår tro, vår sjels frelse. Denne frelsen spurte profetene etter da de profeterte om den nåden som skulle komme til oss. Nåden som ville gjøre det mulig for oss å få del i Jesu lidelser og herligheten som følger etter – et nytt og himmelsk liv! 1. Peter 1,9-11. Dette er de lidelsene Jesus opplevde når han fornektet seg selv og tok sitt kors opp hver dag. Og nå når vi har mottatt hans Ånd, har vi nåde over oss til å følge ham i de samme lidelsene og komme til den samme herligheten.
Vår menneskelige vilje ligger plantet i vår sjel, og er kilden til all ufred og konflikt. Sjelen vår frelses ved å følge Jesus og miste vårt liv (vår egen vilje) slik at vi får del i et nytt og himmelsk liv som er i harmoni med Guds gode, akseptable og fullkomne vilje, i stand til å gjøre hans gjerninger.
Nåde som krever aktiv deltakelse
Så vi ser at denne «mye mere»-frelsen også betyr at vi er frelst ved nåden, men det er en nåde som krever vår aktive deltakelse. Selv om troende som har mottatt Ånden kan være veldig aktive når det gjelder det ytre, så er det ikke uvanlig å høre dem si: «Det er ingenting vi kan gjøre» når det gjelder seier over synden og å leve et nytt liv. De trøster seg selv med at de er frelst av nåde, og ikke av gjerninger. Men Jesus sier, «For uten meg kan dere intet gjøre.» Johannes 15,5.
Når vi har mottatt Jesu Ånd, er vi i stand til å følge ham. Hvis det er det vi vil, kan vi fornekte oss selv og ta vårt kors opp hver dag, og gjøre Guds vilje. På denne måten kan vi få del i Jesu Kristi herlighet. 2. Tessalonikerne 2,14.
Da har vi ikke mottatt Guds nåde forgjeves. 2. Korinterne 6,1-2.
Hvis ikke annet er angitt, er siterte bibelvers hentet fra «Bibelen – Den Hellige Skrift i revidert utgave, 2007» (NB 88/07), utgitt av Norsk Bibel.