Frykten for Herren: En velsignelse på alle mulige måter

«Da vi altså kjenner frykten for Herren, søker vi å vinne mennesker.» 2. Korinter 5,11.

Apostlene tjente Herren under blygsel og ærefrykt. De hadde sett inn i Jesu storhet og godhet, hans hellighet og renhet. De hadde lært å kjenne hans glødende hat imot synden i alle skikkelser, og hans brennende kjærlighet til menneskene for å få løst dem ut fra syndens makt. De visste at det var en blodig kamp Jesus førte, og at han ikke sparte seg i noe stykke helt inn i døden for menneskenes frelse.

Nå var Jesus opprykket, og de skulle fortsette hans gjerning og liv blant menneskene, og stor frykt kom over dem. Deres oppgave var å vinne menneskenes hjerter fullt og helt for Kristus til troens lydighet ved selv å være gode forbilder i tale, i ferd, i kjærlighet og renhet. Likesom Faderen hadde utsendt Jesus til verden, så hadde Jesus utsendt dem til verden. De skulle la sitt lys skinne for menneskene så de kunne se deres gode gjerninger og prise deres Fader i himmelen. (Matteus 5,16) Derfor hadde de denne frykten for Herren.

Jesu stedfortredere

De var Jesu stedfortredere midt i en ond og vantro verden, og de kjente ansvar og frykt. De skulle føre Kristi sak frem til seier og ta vare på hva han ville ha varetatt. De skulle lære menneskene å holde hva Jesus hadde befalt, så de ved et kunne fremstilles hellige og ulastelige for Guds åsyn.

De hadde vært vitne til Herrens vredes dom i forbindelse med Ananias og Saffira, da stor frykt kom over hele menigheten. De forkynte også derfor med kraft at «uten helliggjørelse skal ingen se Herren.» Hebreerne 12,14. «Legg derfor av løgnen og tal sannhet, hver med sin neste!» Efeserne 4,25. «La dere frelse fra denne vrange slekt!» Apostlenes gjerninger 2,40. Når de talte, så talte de som Guds ord med Ånds og krafts bevis, under stor frykt og beven. Deres tro var ikke grunnet på menneskelig visdom, men på Guds kraft. (1. Peter 4,11; 1, Korinter 2,1-5) De forfalsket ikke Guds ord for vinning og ære, men ved å kunngjøre sannheten anbefalte de sig til alle menneskers samvittighet for Guds åsyn. De visste at menneskelige ord var tomhet og at kun korsets rene og uforfalskede ord var en Guds kraft til frelse fra synden.

Nå lever vi i vår tid som Jesu stedfortredere og utsendinger til å føre Guds sak frem til seier, og til å forherlige Jesu navn blant menneskene. Hvert menneske har kostet Jesus hans dyre blod, så la oss ikke være likegyldige for deres sjels frelse. Vår oppgave er som apostlenes, å vinne menneskenes hjerter fullt og helt for Kristus, for sannheten, rettferdigheten, kjærligheten, tålmodigheten, ydmykheten osv., ved at vi selv er gode forbilder. La oss ha denne Herrens frykt i våre egne hjerter!

Gjør Herrens gjerninger

Må vi kjenne frykt og ansvar så vi varetar Herrens gjerninger der vi er plassert i livet. Må vi aldri komme sammen likegyldige, men komme som forbedere, som kjenner ansvar for at alt kan bli til Jesu Kristi ære.

Herrens frykt er omtrent forsvunnet fra jorden, og det er få som arbeider på sin egen og andres frelse med frykt og beven. Herrens frykt virker til velsignelse på alle måter. Foruten det at den driver oss til å vinne mennesker, så er den et sterkt vern og en livets kilde. (Salomos Ordspråk 14,26-27) Den er ren og varer til evig tid. (Salme 19,10) 10. Den virker hat til alt ondt, stolt og overmodig. (Salomos Ordspråk 8,13) Den gir visdom og forlenger livet. (Job 28,28; Salme 111,10; Salomos Ordspråk 10,27) De som frykter Herren, blir opptegnet i Guds minnebok, og på den dag Herren skaper, skal de være hans eiendom, og rettferdighetens sol skal gå opp over dem med legedom under sine vinger. (Malaki 3,16; Malaki 4,2)

Dette er en redigert versjon av en artikkel som først ble publisert med tittelen «Frykten for Herren» i BCCs menighetsblad «Skjulte Skatter» i september 1944.
© Copyright Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag