Går det an å være fullkommen?

Går det an å være fullkommen? Eller hva menes det med å være fullkommen? Det står om ofringene i den gamle pakt at de ikke maktet å gjøre den tjener Gud fullkommen etter samvittigheten, men som bare er kjødelige forskrifter, sammen med mat og drikke og forskjellige renselsesbad, pålagt inntil tiden kom til å sette alt i rette skikk. (Hebreerne 9,10)

Går det an å være fullkommen?

Her klandres de gamle ofringer for at de ikke maktet å gjøre menneskene fullkomne etter samvittigheten, men det ble bare til påminnelse om synder. (Hebreerne 10,3) Men med Kristus kom tiden til å sette alt i rette skikk. Nå kan jeg altså bli fullkommen etter samvittigheten. Min samvittighet er min forståelse av godt og ondt. Å være fullkommen er altså å sette alt i rette skikk etter den forståelse jeg har. Da har jeg ikke disse påminnelser om synder.

Forskjellen mellom å være fullkommen og å være fullendt

Jesus kaller oss også for disipler, eller lærlinger. Og han sier: Ingen kan være min disippel uten han oppgir alt, hver dag tar sitt kors opp og fornekter seg selv. (Lukas 9,23; Lukas 14,33) En fullkommen læregutt er en som oppgir alle sine egne meninger og planer og er lydig mot mesteren. Han må si som Jesus sa da han trådte inn i verden: «Se, jeg kommer … for å gjøre din vilje, Gud.» Hebreerne 10,7. Ikke for noe annet. Da er en fullkommen disippel, men ikke fullendt, som mesteren.

Når Paulus sier: «Ikke så at jeg alt har nådd dette eller allerede er fullkommen. Men jeg jager etter det …» (Filipperne 3,12), så mener han at han ikke allerede var fullendt eller var som sin mester, men han jaget etter det.

Han sier videre: «La oss da, så mange som er fullkomne, ha dette sinn». Filipperne 3,15. Der sier han at de er fullkomne, det vil si som lærlinger. De hadde oppgitt alt. Ingenting kunne hindre dem i å gå inn i det mesteren underviste dem i. De var her bare for å gjøre mesterens – Jesu – vilje. De hadde satt alt i rette skikk etter det lys de hadde, og han sier: «Det gjelder bare at vi, så langt vi er kommet, holder fram i samme spor.» Filipperne 3,16. Det kunne han ikke ha sagt til en som ikke var fullkommen, en som ikke hadde oppgitt alt, en som for eksempel lå under for løgn, eller baktalelse. Det ville bli skrekkelig om han skulle holde fram i samme spor. Men til en som etter sin samvittighet hadde satt alt i rette skikk, kunne han si: Hold fram i samme spor, ettersom Mesteren gir deg lys og åpenbarer de forskjellige ting.

Vær fullkommen – og jag etter å bli fullendt!

Når det er tale om å være fullkommen, menes det etter samvittigheten, som disippel; og det går an. Og så skal vi strekke oss ut etter å bli fullendt. Jesus sier: «Det er nok for disippelen at han blir som sin mester …» Matteus 10,25. Det er ikke nok før disippelen blir som mesteren. Så lenge må vi være fattige i ånden, hungrende og tørstende. (Matteus 5,3.6)

Det var Jesu siste ord at vi skulle gjøre alle til hans disipler. Det går forholdsvis lett å få påvirket menneskene til å be Jesus om syndenes forlatelse, men å gjøre dem til disipler, det er et svært arbeid. Å få dem til å oppgi alt. Og siden skulle vi lære dem å holde alt det han befaler. Det blir som det sies: «Et langt lerret å bleke».

Når det gjelder en slik frelse, tror de fleste ikke på nåden i Kristus, tross Jesus forsikrer: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord!» Matteus 28,18.

Men lovet være Gud, det er noen som har sett hans herlighet – en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin far, full av nåde og sannhet. Og av hans fylde har vi fått, og det nåde over nåde. (Johannes 1,14-16)