«Gi akt på deg selv» – en kilde til velsignelse

Gi akt på deg selv for å prøve dine motiv

«Gi akt på deg selv og på læren!» 1. Timoteus 4,16.
«Ransak dere selv om dere er i troen! Prøv dere selv!» 2. Korinter 13,5.

Vi kan jo også si: Ransak dere selv om dere er i kjærligheten. Prøv dere selv om dere er i ydmykheten. Det er bare de som elsker sannheten, som har sans for i Åndens lys å gi nøye akt på seg selv. De prøver seg selv f. eks. opp mot 1. Korinter 13, om de er i den kjærligheten som ikke bærer avind og ikke søker sitt eget, men som tåler alt og aldri faller bort.

Hvor nødvendig det er for en sannhetselskende sjel å gi nøye akt på sine skjulte motiv. Av 1. Korinter 13 ser vi at både den som profeterer og den som er rik på kunnskap og har all tro og som gir all sin eiendom til de fattige, har all god grunn til å ransake seg selv og prøve sine motiv.

Ransak deg selv slik at Ånden kan lede deg

Romerbrevets 7. kapittel, som er så rik på lys og hjelp, så rik at sannhetselskende sjeler finner det å være en gullgruve, er nettopp resultat av at apostelen Paulus ga akt på seg selv og prøvde seg selv. «Et lys går opp i mørket for de oppriktige.» Salme 112,4. De oppriktige forstår å ransake seg selv og prøve seg selv. Og den Hellige Ånd får derved anledning til å veilede disse oppriktige til hele sannheten, den sannhet som frigjør fra synd og selvliv. I denne oppriktige kjærlighet til sannheten fant Paulus f.eks. den lov at når han ville gjøre det gode, da lå det onde ham for hånden. Han fant noe hos seg selv. Han ble helt fri fra å lete etter noe hos andre. Når vi finner denne lov, blir det helt slutt med å klandre andre. Paulus ble på denne måten i stand til å hjelpe andre. Ja, den største hjelp man kan være for andre er at man dømmer seg selv.

Gi akt på deg selv – og lær Gud å kjenne!

«For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud.» 1. Korinter 2,10. Bare de som går i dybden i oppriktig selvransakelse, vil av Ånden bli ført til dybdene i Gud. Så her er veien til å lære Gud å kjenne. Sannhetens Ånd som lærer oss å ransake oss selv og prøve oss selv, er den samme som visdoms og åpenbarings Ånd, den som gir kunnskap om Faderen: «Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg.» Efeserne 1,17. Her ser vi det usigelig velsignede resultat av oppriktig selvransakelse: Vi får lære Herren å kjenne. Ja, visdoms og åpenbarings Ånd! Hvorfor vil vi så gjerne bli fylt av den? Det eneste motivet som står seg i sannhetens lys, er at vi lengter etter å lære Faderen å kjenne. For dertil blir Ånden gitt.

Ransak deg selv i livets Ånd, som frigjør deg!

Og når vi igjen betrakter Romerne 7, der Paulus grundig har gitt akt på seg selv, så ser vi at han derved verken ble motløs eller forsakt. Nei, han bryter ut i takknemlig lovsang til Gud i Romerne 7,25, og fortsetter: «Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov.» Romerne 8,1-2. I dette livets Ånds lys var det Paulus ga akt på seg selv. Ikke i anklageåndens «lys».

Vår sjelefiende vil nok også gjerne at vi gir akt på oss selv, men med den hensikt å lamme oss og gjøre oss motløse. Sannhetens Ånd derimot, som også er åpenbarings Ånd, forkynner de tilkommende ting og herliggjør Kristus og Kristus-livet for oss. (Johannes 16,12-14)