Giftig snakk: farene ved baksnakking og sladder

Vi elsker å kjenne til og dele rykter og hemmeligheter. Jo mer skandaløse de er, jo gøyere kan det være å dele dem. Vi glemmer ofte å stoppe opp for å vurdere om det er sant eller ikke. Vi justerer eller legger til detaljene, overdriver her og der, slik at vi kan få riktig reaksjon. Vi blir skrønemakere av verste sort. Vi vil vite om tvister og gi vår mening. Vi tiltrekkes av konflikt. Vi vil se slagsmål.

«Se, også skipene, som er så store og drives av sterke vinder, de styres av et ganske lite ror dit hvor styrmannen vil. Slik er det også med tungen. Den er et lite lem, men taler likevel store ord. Se, en liten ild, hvor stor en skog den setter i brann!» Jakob 3,4-5.

Ord som sprer seg som kreft

Mange mennesker tar ikke sladder og baktalelse på alvor. Vi medgir fort at stjeling, sinne og sjalusi er synd, men ofte tenker vi ikke på at det også er synd å sladre og baksnakke.

«Vend deg bort fra det vanhellige, tomme snakket, for de går bare videre og videre i ugudelighet. Deres ord vil ete om seg som villkjøtt [kreft].» 2. Timoteus 2,16-17. Baksnakking kan være så naturlig for oss at vi gjør det uten å tenke. En enkel samtale blir til en mulighet til å klage eller snakke negativt om noen. Kanskje har vi fordommer mot noen, og vil i hemmelighet at andre skal dele disse fordommene, slik at vi fletter våre meninger inn i en samtale for å få de andre til å bli enige: «Å, ja, han er virkelig slik,» eller, «Det er helt forferdelig hvordan hun slipper unna med ting!» Når vi baksnakker, oppfordrer vi også andre til å baksnakke.

Resultatene av baksnakking er fryktelige: splid, strid, mistenksomhet. Satan er opptatt av splid. Han elsker enhver anledning han får til å bryte ned broderskap og enhet. Det er utrolig hva som kan rives ned av sladder og baksnakking. «…den som baktaler, skiller venn fra venn.» (Ordspråk 16,28)

Smaken av baksnakking blir hengende i luften. Over tid blir et lite problem til et stort problem som driver en kile mellom venner. Der det en gang var en ren og klar kilde, har den blitt rørt opp slik at den er blitt mørk og grumsete.

«… den som baktaler, skiller venn fra venn.» Ordspråk 16,28.

Vokse i kjærlighet til hverandre

«Vær gode mot hverandre, vis barmhjertighet så dere tilgir hverandre, likesom Gud har tilgitt dere i Kristus!» Efeserne 4,32.

For å være fri fra sladder og baksnakking, må vi først og fremst vokse i kjærlighet. Bygger våre ord kjærlighetens bånd, eller river de ned?

Det står skrevet i Matteus 12,34: «For det hjertet flyter over av, det taler munnen.» Hvis vår munn er rask til å snakke ondt om de andre, hva sier dette om våre hjerter? Hvor mye kjærlighet har vi egentlig, hvis vi er så ivrige etter å snakke om andre bak ryggen deres?

Når vi har oppriktig kjærlighet for de andre, er det rett og slett ikke mulig å baksnakke dem. All klage og anklage mot dem forsvinner. Det er skrevet om kjærlighet i 1. Korinter 13,4-7: «Kjærligheten er tålmodig, er velvillig. Kjærligheten misunner ikke. Kjærligheten skryter ikke, den blåser seg ikke opp. Den gjør ikke noe usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men gleder seg ved sannhet. Den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.» Hvis det er slik kjærlighet vi har for de rundt oss, bør bare tanken på å snakke mot dem i hemmelighet være forferdelig!

Vi trenger å be til Gud om hjelp slik at vi kan vokse i kjærlighet og vise godhet og vennlighet mot de andre. Hvis vi tror at noen gjør noe galt, kan vi be for vedkommende og Gud vil vise oss hvordan vi kan hjelpe. Kanskje vi kan be vedkommende om en avklaring i en kjærlighets ånd, heller enn å tilsøle vannet med baksnakking. Det er nesten umulig å huse onde tanker mot eller å baksnakke en som vi ber for. Vi må fokusere på det positive og være aktive i bønn for de andre. Ved å dele denne kjærligheten kan vi bidra til å bringe fred og hvile.

Har du hørt et rykte eller historie om noen? Bare la det dø med deg! «Når det er forbi med veden, slokner ilden. Og når baktaleren er borte, stilner tretten.» (Ordspråk 26,20) Hvis vi straks godtar alt vi hører om andre som sannhet, viser det hvor nært til sladder og baksnakking ligger for oss. Selv å leke med ideen i sinnet vårt er første skritt på veien mot splittelse og strid. Løgn sprer seg som ild i tørt gress.

Et fast standpunkt mot baksnakking

Hva skal vi gjøre hvis de andre rundt oss begynner å baksnakke? Kanskje vi inviteres vi til å delta i en samtale der folk snakker stygt om andre. «Har du hørt om hva han gjorde?»

Hvis vi lar dette fortsette, er vi like skyldige som de som tok det frem. Vi kan ikke delta i sladder og baksnakking for å være «vennlige», eller «følge mengden». Har vi viljen til å kjempe mot dette? Vil vi bli ferdige med baksnakking? Vi kan ikke tillate at disse tankene og handlingene får leve når vi vet at de må dø.

Folk vil ofte forsvare seg ved å si at baksnakkingen deres jo er sannheten. Dette er ikke et forsvar! «Derfor er du uten unnskyldning, du menneske, hvem du så er som dømmer. For idet du dømmer en annen, fordømmer du deg selv. Du som dømmer, gjør jo selv det samme.» (Romerne 2,1) Selv om hvert eneste ord var sant, må vi huske at baksnakking er ondskap i seg selv! Hvis vi lytter til og godtar baksnakking, deler vi skylden. Vi må kategorisk nekte en baktaler muligheten til å si et ord til!

Trøste og oppbygge hverandre

«La ikke råttent snakk gå ut fra deres munn, men god tale som er nødvendig til oppbyggelse, og som blir til velsignelse for dem som hører på.» Efeserne 4,29.

Vår munn kan brukes til å gjøre mye godt, til å velsigne og oppløfte de andre, eller til stort ondskap, ved å spotte og baktale de andre. «Av samme munn går det ut velsignelse og forbannelse. Mine brødre, det må ikke være slik!» Jakob 3,10. Når vi tar opp en kamp mot baksnakking kan vi bli et eksempel for andre. Vi kan utstråle en ånd som er så sterk mot sladder og klaging at folk vil vite at det rett og slett er uakseptabelt.

Vi må være på vakt til enhver tid, slik at vi kan være en som bygger enhet med våre ord, i stedet for å være en som river ned. «Den som elsker sin bror, blir i lyset, og det er ikke anstøt i ham.» 1. Johannes 2,10.