Glemsomme meg

Når jeg står opp om morgenen er mitt eget speilbilde noe av det første jeg ser. Jeg kjenner ansiktet i detalj, og kan ikke glemme det selv om jeg skulle lukket øynene og ikke sett meg i speilet igjen på en uke.

Noe annet er det med mitt indre liv; tankelivet og mitt personlige forhold til Gud i mine daglige forhold. Når jeg sitter på et møte og hører Guds ord bli talt til meg, ser jeg alt så klart. Da blir jeg oppmerksom på synd jeg ikke visste jeg lå under for. Jeg ser holdninger og interesser som må bort. Der og da er det ikke like lett å dekke over problemet, men hva skjer så snart jeg går ut og tilbake til hverdagen? Jeg har allerede glemt hvordan jeg så ut, allerede glemt hva jeg skulle gjøre.

Dagene går, med de samme rutinene, i de samme omgivelsene. Jeg fortrenger problemene, tenker jeg vil utsette det litt og ta dem senere. Men etter hvert hviskes inntrykket ut – blir mindre og mindre viktig, og til slutt er det glemt. Hvorfor skal det være så vanskelig å huske? Hvordan er det mulig at det som brant så sterkt i mitt hjerte bare slukner?

Å høre, men ikke å gjøre

«For dersom noen er en Ordets hører og ikke dets gjører, da ligner han en mann som ser på sitt naturlige ansikt i et speil – han så på seg selv og gikk bort, og glemte straks hvordan han så ut.» (Jak. 1,23-24)

Det skjer stadig vekk, og det er et problem; det at jeg venter, og etter hvert glemmer å faktisk gjøre noe med svakhetene mine etter at jeg har blitt bevisst på dem. Da er jeg Ordets «hører» og ikke dets «gjører». Det blir ingen fremgang. Gud vil gjøre en forvandling i meg slik at jeg også kan leve et liv som Jesus. Dette hindrer jeg når jeg glemmer å holde fokus! Noe så viktig – og så glemmer jeg det! Jeg glemmer hvordan jeg ser ut!

For at dette ikke skal skje – for at ilden i hjertet ikke skal slukne, må jeg gjøre noe. Hvis Gud skal hjelpe meg, må jeg gjøre mer enn å bare høre og så glemme. Jeg må være mottakelig for Gud hele tiden og alltid ha målet i tankene, ikke bare tenke på alt mulig annet. Kan jeg ikke heller gjøre noen grep så det blir lettere å fokusere også i de dagligdagse forholdene?

Vær forberedt

Lese, skrive ned, høre, snakke med noen – ja, hva som helst – slik at muligheten til seier ikke lusker seg uoppdaget forbi. Når prøvelsen kommer, er jeg forberedt; Jeg husker at det var nå jeg skulle få seier over akkurat den synden. Jeg har søkt visdom hos Gud og tenkt på det i forkant, så jeg er rustet og klar til å stå imot fristelsen. Det er vanskelig å seire, men fordi jeg er fokusert og bevisst, ber jeg til Gud om hjelp. Jeg får kraft til å gjøre imot min natur.

«Ennå en liten stund er lyset blant dere. Vandre den stund dere har lyset, for at ikke mørket skal komme over dere…» (Joh. 12, 35)