«You go, girl» – Stå på!

Inntil 1870-tallet ble en kvinnes eiendeler og penger hennes manns eiendom så snart hun giftet seg; hun hadde ingen rettigheter over noe av det lenger. Og så sent som i 1970, måtte arbeidende kvinner i England ha sin fars eller mannens (eller en annen egnet manns) navn på en låneavtale eller boliglån, da de ikke fikk lov til å kjøpe et hus eller låne penger på egen hånd.

I mange tilfeller kunne en skjev forståelse av Det gamle testamente lastes for denne beklagelige tilstanden, noe som resulterte i følelsesmessig og praktisk avhengighet. I stedet for at kvinner sto side om side med menn som likeverdige, ble de degradert til menns tjenere, med få eller ingen rettigheter.

Et skriftsted som har blitt misbrukt til å henvise kvinner til underdanighet er lignelsen om den gode kone. Disse versene i Ordspråk 31,10-31 har vært påberopt av religiøse menn som en standard som deres koner burde strebe etter å oppnå, og har ofte blitt lest av demoraliserte kvinner som en stillingsbeskrivelse som de aldri kunne håpe å oppfylle.

Den gode kone er ikke bare dydig, hun jobber til langt på natt, hun står tidlig opp og hun jobber frivillig med hendene, hun er ikke arbeidsledig, hun lager klær, hun kjøper åker, og hun er snill og klok i tillegg.

Jeg hadde blandede følelser når det gjaldt disse versene. Jeg ville være en disippel, men jeg skjønte ikke hvordan man kunne forvente at jeg skulle være alt det der. Det ble et press; jeg følte at jeg stadig sviktet. Og samtidig fikk ikke resten av Guds ord meg til å føle det slik.

Jeg oppdaget to ting som endret min oppfatning helt, i den grad at jeg nå synes at disse versene er noen av de mest inspirerende for kvinner i hele Bibelen.

1. Dette var aldri ment å være en stillingsbeskrivelse for kvinner, en liste over ting de burde være, eller gjøre, før de kunne oppnå status som en «god kone». Det var en lovsang som ektemenn ville synge for sine koner for å hedre dem.
2. Ordet som ble oversatt til «god» eller «dydig» er kanskje mer presist formidlet av «modig» – faktisk en tapper kvinne. Det hebraiske uttrykket som brukes, Eschet chayil, brukes i betydningen av å stå fast som en soldat i kamp.

Det er bare én annen kvinne i hele Bibelen som beskrives med dette uttrykket, og det er Rut.

«Så vær nå ikke redd, min datter! Alt det du sier, vil jeg gjøre for deg. For alle som bor i byen, vet at du er en god kvinne.» Rut 3,11.

Og ja, uttrykket Eschet chayil brukes her. Ingen kunne beskrive Rut som en vellykket forretningskvinne som kjøpte åker og laget dyre plagg, og som hadde en velstående mann; da hun ble beskrevet med uttrykket Eschet chayil var hun enke, veldig fattig, og hun tigget for å overleve. I hvilken forstand beskriver uttrykket henne, da? I den forstand at hun var modig, hun kjempet sine egne kamper, og hun var ansvarlig for sin egen ånd.

Jeg tror at dette uttrykket fortsatt brukes i dag av jødiske kvinner som en oppmuntring til hverandre, i den forstand at: «You go, girl! –Stå på!»

Akkurat som denne setningen var relevant for Rut, er det også relevant for kvinner som oss – vi som vil være disipler. Så vi bevæpner oss til krig, vi kjemper våre kamper, vi er vektere på murene i Jerusalem – vi overlater det ikke bare til mennene.

Vi lever våre liv med mot og styrke fått fra Gud for å fullføre veien i livet han har gitt oss, og de oppgaver som han legger i vårt hjerte fra dag til dag. Vi står fast hjemme når vi kjenner motløse og apatiske åndskrefter – vi tar opp en kamp. Vi ber for andre lemmer på Kristi legeme, vi har våre øyne og ører åpne når vi møtes; vi gir til slutt regnskap til Gud for hva vi sier og gjør.

Og «gjerningene» som vi gjennomfører er seire i ånden, hvor vi har vært nødt til å overprøve våre naturlige sympatier og ta stilling til det som står i Guds ord. Det betyr ikke at vi ble ferdig med strykearbeidet innen fredag …

For min del, når Jesus kommer tilbake, vil jeg ikke bli veid på vekten og funnet for lett. Jeg vil at jeg har vært modig og gjort min del, og at jeg ikke har skjult meg bak menn i kampen. Nei, Gud sier til meg: «You go, girl! Stå på!» Og så, til slutt, kan jeg se frem til dette:

«Gi henne av hennes arbeids frukt, hennes gjerninger skal prise henne i byens porter.» Ordspråk 31,31.