Gode menneskelige egenskaper eller Kristi dyder?

Frelsen – en «redningsaksjon»

Det er veldig godt og nødvendig å tenke litt på hva ordet «frelse» innebærer. Det er det samme som «redning». Frelsen i Jesus Kristus er en «redningsaksjon». Som mennesker befinner vi oss i en håpløs situasjon på grunn av synden. Vi trenger ikke bare litt hjelp, nei, vi må reddes ut av syndens og egenviljens jerngrep. Det er nettopp det Jesus vil gjøre med oss, og ingen annen er i stand til å gjøre det. Han har makt til å tilgi våre synder og til å hjelpe oss i fristelsens stund slik at vi kan seire. Og han vil forvandle oss i sitt eget bilde. Evangeliet gir oss ikke håp om en forbedring men om en forvandling.

Min rettferdighet

Det står at vi skal forkynne «Kristi dyder» (1. Peter 2,9), men disse skal ikke forveksles med gode menneskelige egenskaper. Det er stor forskjell på oss som mennesker. Noen er født med en usedvanlig karakterstyrke mens andre er svake og ettergivende. Noen er svært egoistiske mens andre er tjenestevillige og oppofrende av naturen. Men Gud er ikke urettferdig. Det er ikke slik at de som er født med «gode» menneskelige tilbøyeligheter har større verdi i hans øyne. Nei, alle trenger frelse. Våre gode menneskelige egenskaper er svært begrenset. Vi kan for eksempel utvise en viss tålmodighet eller en viss godhet, men hvis forholdene blir for krevende blir det snart slutt på vår medfødte velvillighet og imøtekommenhet.

Det er en veldig stor forskjell, ja en vesensforskjell mellom gode menneskelige egenskaper og Kristi dyder. Vi kan utvise en høy moral, være snille og gode og leve et godt liv, men hvis vi er sannhetskjærlige og ærlige oppdager vi fort at våre beste gjerninger ikke er rene. Det skjuler seg for eks. selvbeundring bak vår tjenestevillighet, og midt idet vi gjør noe godt for andre dømmer vi dem kanskje litt, eller vi har skjulte krav, osv. Vi kan gjøre mye som ser bra ut, men å gjenspeile Guds evige rike og utstråle den herlighet som er i Gud er vi absolutt ikke i stand til.

Det gode vi gjør i kraft av egne anstrengelser kan samles under begrepet «min rettferdighet». Den kan strekke seg temmelig langt men den har ikke noe å gjøre med «rettferdigheten av Gud på grunn av troen». (Filipperne 3,4-9) Som Paulus må vi komme til den erkjennelse at «i meg, det er i mitt kjød [dvs. min natur], bor ikke noe godt». Romerne 7,18. Det er en prosess som alle disiplene må gå igjennom. Her er alle på like fot.

«Jeg kommer til kort»

Det er veldig lærerikt og trosstyrkende å lese hvordan J.O. Smith beskriver denne prosessen fra «min rettferdighet» til «den rettferdigheten av Gud på grunn av troen».

«Etter kjødet er jeg ond fra fotsåle til isse. Mine beste gjerninger er svulmende av egoisme, min kjærlighet flyter over av selvbeundring. Min kristendom polerer enn mere den ytre glans hvormed all ære innhøstes til selvets ufyllellige lader.

Dette liv blev meg en vemmelse. Jeg forstod at jeg var en gjennomsyret ondskaps surdeig. Jeg sa til Gud: jeg kan ikke være noen kristen. Mitt liv er en sann vederstyggelighet, og jeg kommer alt sammen tilkort.

Fra det øyeblikk ble Kristus mitt liv. Jeg var kommet til den forståelse at han var livet. Jeg var fra det øyeblikk vrak. Jeg hater mitt liv i denne verden, for det er ondt, og jeg vil aldri mere forsøke å drive det til noe.» (Fra Johan O. Smiths etterlatte brev, nr. 8., 2. august 1905)

Et liv i Jesu fotspor

Jeg må komme til det resultat at jeg ganske enkelt ikke klarer å leve det nye livet. Jeg må komme til det punkt hvor jeg forstår at jeg skal leve i tro på Jesu hjelp, han som vil frelse meg fra min dårlighet og min dårskap. Med denne forståelsen trer jeg frem for nådens trone og ber av hele hjerte om miskunn, og nåde til hjelp i rette tid. (Hebreerne 4,16) Gud ser min nød og han hører min bønn og styrker mitt sinn ved sitt ord når jeg kommer i fristelser og prøvelser. Bønnhørelsen består ikke i at jeg ikke fristes eller prøves lenger, nei, den består i at jeg lærer lydighet i lidelsen og blir ferdig med min synd. (Hebreerne 5,7-8) Og guddommelig natur kommer fram.

Det er store og herlige dybder i dette budskapet og vi blir aldri ferdig med å utforske de mulighetene som ordet om korset gir. En forvandling skjer, som kommer fra Gud. En velbehagelig himmelsk duft, Jesu Kristi vellukt, kommer fram i mitt liv. (2 Korinter 2,15-16) Det er noe helt annet enn bare en høy moral. Det er et liv i Jesu fotspor, et korsfestet disippelliv. Må Gud åpne våre øyne slik at vi ved tro bærer Jesu død i våre legemer og opplever at hans liv blir mer og mer synlig i oss.