Guds boliger

Helt siden syndefallet, da Satan tok bolig i mennesket, har Gud på alle mulige måter forsøkt å finne seg en bolig i menneskehjertet. Det har lykkes ham å finne plass i en og annen gudfryktig sjel, men det har alltid vært trangt om plassen på grunn av kjødets skrøpelighet. Paulus ber korintierne om å utvide sine hjerter, for det var trangt. Apostelen hadde vanskelig for å finne rom hos dem. (2. Korinter 6,11-13)

En Guds bolig

Det er Guds Ånds gjerning å bygge oss opp til en Guds bolig. Les Efeserne 2,19-22: «Så er dere da ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og Guds husfolk, bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og hjørnesteinen er Kristus Jesus selv. I ham blir hele bygningen føyd sammen og vokser til et hellig tempel i Herren. I ham blir også dere, sammen med de andre, bygd opp til en Guds bolig i Ånden.»

Vi ser herav at vi hver for oss er en Guds bolig, og at vi vokser opp sammen med de andre til et hellig tempel i Herren. Boligenes enhet i Herren fremgår tydelig herav. Dette er samfunnets enhet i Herren, enten vi er alene eller er samlet.

Ved fallet kom synden inn i både kropp, sjel og ånd. Derfor sier Jakob 4, 5-6: «Eller mener dere at det er tomme ord når Skriften sier: Med nidkjærhet trakter han etter den ånd han lot bo i oss? Men desto større er nåden han gir.» 

Vår menneskeånd er også ved fallet kommet inn under syndens og dødens lov. Den ånd som Gud blåste inn i Adams nese, da han ble til en levende sjel, er også blitt fordervet av Satan. Dette er Gud såre nidkjær over, derfor gir han oss en kraftig og stor nåde under vår befrielses kamp fra Satans makt og herredømme.

Gjort levende i Ånden

Det står at den siste Adam som er blitt til en ånd som gir liv. (1. Korinter 15,45) Den siste Adam er Ypperstepresten Jesus Kristus, og vi er under hans påvirkning. Han har fått i oppdrag å gjøre vår menneskeånd levende. For han led selv døden etter kjødet, men ble gjort levende i Ånden. (1. Peter 3,18) Samme virkemåte utfører Jesus Kristus på oss.

På den måte blir vi gjort til en Guds bolig i Ånden.

Med nidkjærhet trakter Gud etter den ånd han lot bo i oss, for kommer Gud inn i menneskeånden, så blir den ikke bare bevart, men også levendegjort. Hvorfor er Gud så nidkjær for å få vår ånd levendegjort? Hvorfor skal vi bli en Guds bolig i Ånden? Gud må ha en mening med det?

Jo, Gud er kjærlighet; han vil gjøre mest mulig ut av oss mennesker. Nærmere forklaring kommer i Åpenbaringen 21,1-3: «Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var veket bort, og havet er ikke mer. Og jeg så den hellige by, det nye Jerusalem, stige ned ut av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom. Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud.»

En gedigen frelse

På den nye jord skal de mennesker som er blitt til en Guds bolig, være blant menneskene. Disse Guds boliger tilhører Staden, det nye Jerusalem, som kom ned fra himmelen. Folkeslagene skal vandre i dens lys. (Åpenbaringen 21,24) Det er de frelste folkeslag, som ikke har oppnådd å bli Guds boliger, men de har påkalt Herrens navn, så de er blitt frelst. Men Guds vilje, vandring i Guds vilje, som er vår helliggjørelse, er for disse folkeslag ukjente ting. Men Guds vilje er vel kjent for Guds boliger. De har øvet seg i å vandre i lyset, likesom han er i lyset. Derved har Jesu Kristi blod kunnet rense dem fra all synd og gjøre dem til Guds boliger.

De har seiret og skal arve alle ting. (Åpenbaringen 21,7)

Når frelsen er så gedigen, da la oss gjøre oss umak for å vinne så stor frelse som mulig, mens vi vandrer her i våre utlendighets dager.

Artikkelen ble først publisert i BCCs menighetsblad «Skjulte Skatter» i februar 1941.
© Copyright Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag