Guds underfulle lys

«Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys, dere som før ikke var et folk, men nå er blitt Guds folk, dere som før ikke hadde funnet miskunn, men nå har fått miskunn.» 1. Peter 2, 9-10.

Mørke: Tilstanden til et menneske som ikke er født på ny

«I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Og jorden var øde og tom, og det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevde over vannene.» 1. Mosebok 1, 1-2.

Jorden var altså øde og tom, og det var et stort mørke. Slik er det også med et menneske som ikke er født på ny. «Dette sier jeg da og vitner i Herren: Vandre ikke lenger slik som hedningene vandrer, som følger sitt tomme sinn. Deres forstand er formørket. De er fremmede for livet i Gud ved den uvitenhet som er i dem fordi de har forherdet sine hjerter.  Følelsesløse har de gitt seg over til tøylesløshet, så de lever i all slags urenhet og griskhet.» Efeserne 4, 17-19.

«Det er ikke én rettferdig, ikke en eneste. Det er ikke én som er forstandig, det er ikke én som søker Gud. Alle er veket av, alle sammen er blitt udugelige. Det er ikke noen som gjør det gode, ikke en eneste.» Romerne 3, 10-12.

Her ser vi behovet for en gjennomgripende frelse. Hva gjorde Gud i begynnelsen med den øde, tomme og mørke jord?

Guds ord skaper lys og varme som medfører vekst

«Og Gud sa: Bli lys! Og det ble lys. Og Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket.» 1. Mosebok 1, 3-4.

Etter at Gud gjorde dette ble ikke jorden lenger øde og tom. Guds lys ga også varme. Vi leser videre i 1 Mosebok 1, 12: «Og jorden lot gress gro fram, planter som sår seg, hvert etter sitt slag, og trær som bærer frukt med frø i, hvert etter sitt slag. Og Gud så at det var godt.»

Det samme gjør Gud med et menneske som lever i mørke og er i nød. David vitner veldig godt om dette i Salme 40, 2-4: «Jeg ventet, ja ventet på Herren. Da bøyde han seg til meg og hørte mitt rop. Han dro meg opp av fordervelsens grav, av den dype gjørmen. Han satte mine føtter på en klippe, han gjorde mine trinn faste. Han la i min munn en ny sang, en lovsang for vår Gud. Mange skal se det og frykte, og sette sin lit til Herren.»

Paulus var i et veldig mørke da han dro til Damaskus, men på veien ble han omstrålt av et kraftig lys fra himmelen. (Apostlenes gjerninger 9, 3.) Etter dette fremsto det en ny Paulus, og han sier: «Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.» 2. Korinter 5, 17. Det gamle, sure menneske som er så full av kritikk, anklage, motløshet, avind, krav m.m. er blitt borte. «Av Herren er dette gjort, det er underfullt i våre øyne.» Salme 118, 23.

Resultatene av Guds underfulle lys

Mange av oss kan bekrefte opplevelsen av en slik ny fødsel. Vi får hjertets opplyste øyne og kan tydelig se hvilket håp vi er kalt til og hvor rik på herlighet hans arv er iblant de hellige og hvor overvettes stor hans makt er for oss som tror. Denne kraft gir oss muligheter til å seire over all synd og virkelig oppleve at håpet om guddommelig natur ikke blir til skamme. (Romerne 5, 5.)

Guds lys gir også varme i våre hjerter så vi kan bære rikelig med Åndens frukter. (Galaterne 5, 22.)

«For Gud, som bød at lys skulle skinne fram i mørket, han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn skal lyse fram.» 2. Korinterne 4, 6.

En slik utstråling av Kristi dyder er meget velbehagelig for Gud, for vår ektefelle, for våre barn og for broderskapet. La oss virkelig vandre i lyset slik at Jesu blod kan rense oss fra all synd som vi oppdager i lyset. (1. Johannes 1, 7.) Ved å vandre i lyset gjør vi motstand mot synden til blodet flyter, og når blodet har flytt inntrer døden over synden. Det finnes ikke dypere renselse enn døden.

«Da nå altså Kristus har lidd i kjødet, så må også dere væpne dere med den samme tanken, at den som har lidd i kjødet, er ferdig med synden.» 1. Peter 4, 1.

Lovet være Gud som kalte oss fra mørke til sitt underfulle lys!