Gudsfrykt er ikke gammeldags

Gud er vårt opphav og vår styrer. Hans vilje, slik den kom fram ved Jesus Kristus, er ikke foreldet eller gammeldags. Guds evige livslover er like gyldige i dag som de alltid har vært.

«Den som sår i sitt kjød skal høste fordervelse av kjødet (menneskeviljen). Men den som sår i Ånden, skal høste evig liv av Ånden (Guds vilje).» Galaterne 6,8. Den som går bort fra gudsfryktens vei, vil snart tumle omkring i sitt eget sinns mørke. Midt i at man mener at man har tenkt, sagt og gjort det rette, står man Gud og hans vilje imot.

I dette ligger et skjebnesvangert overmot der man egentlig setter seg selv og sine tanker over Guds tanker. Bakgrunnen for dette er nok ofte feighet og menneskefrykt. Man gir etter for tidens strømninger. Human tankegang overtar for Guds lov. Overmot erstatter ydmykhet og man har gjort seg selv til herre og dommer over Skriftens ord. Begrunnelsen er nesten alltid: «Du skal ikke dømme!» Da legger man ikke merke til at man selv ofte i samme åndedrag hetser og dømmer dem som vil holde seg til Guds ord. I Romerne 1-3 kan vi lese hva som særpreger oss etter vår falne natur. Dette er den egentlige humane natur. Det sørgelige resultatet kom fordi man begynte å ære og dyrke skapningen framfor Skaperen. Romerne 1,25. Skildringen av dette avsluttes med: «Freds vei kjenner de ikke. Gudsfrykt er det ikke for deres øyne.» Romerne 3,17-18.

Loviskhet og tilstivnet kristenliv, et statisk liv i selvtilfredshet, er et uttrykk for mangel på gudsfrykt. Det er en åndelig bakevje hvor man gjerne betrakter sine medmennesker med et kritisk blikk.

Sann gudsfrykt er og blir alltid aktuell og også moderne, riktig forstått. Den bærer i seg evige løfter. Den er begynnelsen til visdom, står det skrevet, og det er visdommen til å elske og ære Gud og hans vilje. Gudsfrykt bringer fornyelse og skaperkraft med seg. Gudsfrykt gjør oss til åndelig spenstige mennesker som også kan gå mot folkestrømmen, på samme måte som laksen forserer strykene i elva. Gudsfrykten gjør oss til oppreiste mennesker som kan stå på sannhetens grunn slik denne sannhet kommer til uttrykk i Guds ord. Gudsfrykten gjør oss også til medfølende og oppofrende mennesker som arbeider for å være til gagn og glede for sin neste.