Håp for vår jord! – et juledikt

Snart julefreden seg senker
i manges hjerter og sinn
de fleste forventningsfullt tenker
på julen som snart setter inn.

Men dette er også tiden
der verden bør minnes ham
som en gang for lenge siden
ble født iblant sauer og lam

Der oppi en krybbe for hester
i Judas ringeste by
lå han som var skapningens mester,
og startet en tidsalder ny.

Av alle hans samtids lærde
kun fåtall hans storhet forsto
de lurte på hva var på ferde
når han opp fra Nasaret dro.

For hvem trodde vann kunne flomme
fra ørkenens tørre jord.
«Hva godt kan fra Nasaret komme?»
Slik hørtes de tvilende ord.

Men fort så de nidkjærhets flamme
og talen var myndig og klar.
De tvilende ble snart til skamme
for kraft i hans gjerning det var.

Det brant i hans hjerte når nøden
blant menneskene ble så stor
For dem led han urett til døden
men da kom det håp til vår jord!

Hvem tror da det budskap som lyder,
for hvem blir hans kraft åpenbar?
Hvem hører den røst som innbyder
til kilden livgivende klar?

Det svarer der nede fra støvet
fra mennesker som er i nød
fra de som er lei av å prøve
i verden å finne sitt brød

Og når dette budskap der tales
da jubler de hjerter i kor
de gledes når veien utmales
og frydes ved seieren stor.

Må derfor vårt hjerte nå gløde
av lengsel i dypet bevart
til han som for deg og meg døde
vi ser ham i skyene snart.