Om ossKontakt
Lader

Hvor har du din trøst?

Vi finner alle trøst i noe når vi har behov for det. Men har du adgang til sann og vedvarende trøst i Kristus?

3 min. ·

Hvor har du din trøst?

«Er det da noen trøst i Kristus, er det noen oppmuntring i kjærligheten, er det noe samfunn i Ånden, finnes det noen medfølelse og barmhjertighet, da gjør min glede fullkommen, så dere har det samme sinn …» Filipperne 1, 1-2.

Hvem finner sin trøst i Kristus? Jo, det er de som følger, og de som vil følge i hans fotspor. Hvilken trøst er det de har i Kristus? Først og fremst det resultat som Jesus kom til på den vei han gikk, og som vi følger etter. Når jeg følger etter, har jeg den trøst at jeg kommer der han er, han som stod opp fra de døde.

Dette bør ungdommen i særlig grad betenke, de som står i begynnelsen av sitt liv og skal velge sin vei gjennom livet. Slår du inn på den veien å leve etter dine lyster, da se på dem som har gått den veien i mange år, om du finner noen trøst i det resultatet de er kommet til. Går du i deres fotspor, kan du heller ikke unngå deres endelikt.

Hvorfor trenger vi trøst?

Mange lever etter sin egen vilje og kommer i vanskeligheter. De synes de lider urett, og så søker de ikke sin trøst i Kristus, men søker å få medhold av mennesker. Når de ikke finner medhold, får de imot hverandre. Slike kan aldri komme til ett sinn.

Hadde de funnet Jesu fotspor, han som ikke truet når han led, men overlot det til ham som dømmer rettferdig, ville de også ha funnet trøst i Kristus og kunnet tilgi likesom Kristus hadde tilgitt dem. (1. Peter 2, 21-24.) De som har sin trøst i Kristus, kommer alle til det å ha det samme sinn.

«For ved at han selv har lidd og er blitt fristet, kan han komme dem til hjelp som blir fristet.» Hebreerne 2, 18.

«For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår skrøpelighet, men en som er prøvd i alt i likhet med oss, men uten synd.» Hebreerne 4, 15.

Paulus spør: Er det noen oppmuntring i kjærlighet og noe samfunn i Ånden? Ja, er vi i Kristi lidelser, idet vi fornekter oss selv for ikke å synde, da har vi også kjærlighetens husvalelse og Åndens samfunn i Kristus. Men å kjenne noe til det uten å oppgi sin egenvilje, er umulig. Da prøver man å finne det hos mennesker, men blir skuffet. I Jesu fotspor derimot, finner vi rikelig medfølelse og barmhjertighet.

«For likesom Kristi lidelser kommer over oss i rikt mål, så er også vår trøst rikelig ved Kristus. … Vårt håp for dere står fast. For vi vet at slik som dere har del i lidelsen, så skal dere også ha del i trøsten.» 2. Korinter 1, 5.7.  

De som har del i Kristi lidelser, de går også i Jesu fotspor, og for dem hadde Paulus et fast håp. Dem kunne han stole på. De manglet hverken trøst eller kjærlighetens husvalelse. De har også Åndens samfunn med ham som beseiret døden.

De ugudelige har også en veldig trøst i Kristus hvis de vil vende om fra sin onde vei. «Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.» 1. Johannes 1, 9.

I Kristus er det trøst og medfølelse og barmhjertighet for alle som vil oppgi sin egenvilje. Det er veien Jesus gikk, og som fører til livet. (Johannes 6, 38.)

Artikkelen ble først publisert i bladet «Skjulte Skatter» i januar 1971.
© Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag | ActiveChristianity

301
Dette innlegget er tilgjengelig på

Siterte bibelvers er hentet fra «Bibelen – Den Hellige Skrift i revidert utgave, 2007» (NB88/07), utgitt av Norsk Bibel.

AktivKristendom av Brunstad Christian Church utforsker hvordan Guds ord utfordrer oss og gjør oss i stand til å leve 100 % etter hans vilje, så vi ikke lenger trenger å falle i synd, men kan komme til et liv i seier.
Lær mer om AktivKristendom
Følg oss
Eksklusivt innhold
Lader
Kopiering av materiale fra Brunstad Christian Church sin nettside for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.