Har kristne en kamp å føre?

Krigens, sverdets, kampens vei er livets vei.

Om inntagelsen av landet i den gamle pakt (som jo er et forbilde på den nye pakt) heter det: «Det var ikke noen by som sluttet fred med Israels barn … De tok det alt sammen i strid.» Josva 11,19. Og i den nye pakt heter det: «Ennå har dere ikke gjort motstand like til blodet i deres kamp mot synden.» Hebreerne 12,4. Og «Lid ondt med meg som en god Kristi Jesu stridsmann! Ingen som gjør krigstjeneste, blander seg inn i dagliglivets sysler, for han vil gjøre sin hærfører til lags.» 2. Timoteus 2,3-4. (Se også Job 7,1)

Mange har på dette punkt en aldeles feilaktig (menneskelig, verdslig) forståelse av kristendommen. Nettopp derfor har Jesus sagt: «Dere må ikke tenke at jeg er kommet for å bringe fred på jorden. Jeg er ikke kommet for å bringe fred, men sverd.» Matteus 10,34.

Om Bruden, den yndige og deilige, står det i Høysangen 6,4 og 10 at hun også er skremmende som hærskarer med sine banner! Mot synden skal vi gå i krig, bruke sverd, og være forferdelige som hele hærskarer! Kristendom er krig mot løgn, urettferdighet, egenkjærlighet, hykleri osv. Først mot dette i oss selv, dernest mot det samme i våre elskede medbrødre, de som selv gjerne vil bli det kvitt, og endelig mot ånden som vil forsvare galskapen (å forbli i synden)!

De reneste er de forferdeligste og dyktigste krigere. Guds ord er skarpere enn noe tveegget sverd, og det kløver sjel og ånd. (Hebreerne 4,12) Det dreper oss altså! Det dreper egenviljen, selvlivet vårt, og dermed synden som i ett og alt er vår bitre fiende. Hvert sverdslag er et skritt frem på veien.

Vi kan si at hver synd som blir beseiret er en festning som blir inntatt, og likeså er det med hver sjel som blir løst.

«Lovsang for Gud er i deres munn og et tveegget sverd i deres hånd …» Salme 149,6. «… med rettferds våpen på høyre og venstre side …» 2. Korinter 6,7. «Forbannet være den som holder sitt sverd fra blod!» Jeremias 48,10. I sannhet sterke ord! Det lønner seg å ta dem til inntekt. Jesus er vår «frelses høvding». (Hebreerne 2,10)

«For våre våpen er ikke kjødelige, men de er mektige for Gud til å bryte ned festningsverker, idet vi river ned tankebygninger 5og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud …» 2.Korinter 10,3-5.

Må vi alle bli så styrket i troen på seier at det blir som det står i Joel 3,15: «Han som er veik, skal si: Jeg er en helt!»

La oss etterfølge Josva og Kaleb! De trodde på seier, tross alle de andre 600,000 til 700,000 våpenføre menn over 20 år gamle som tvilte. Disse to (sammen med neste generasjon) kom virkelig inn i det lovede land, mens alle de andre døde uten å oppnå dette – bare fordi de i vantro fryktet for de mektige fiender som var i landet. (4. Mosebok 13 og 14; 1. Korinter 9,25-27; 1 Korinter 10,1-11; Hebreerne 3,18-19)

Det gjelder til enhver tid å huske at det er krig! At vi ikke glemmer oss bort, og drømmer om at vi lever i fredstid.-

Denne artikkelen er en redigert versjon av kapittelet «Krigens vei» i boken «Guds veier til himmelen», publisert av Skjulte Skatters Forlag i 1935.
© Copyright Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag