Helliggjørelse: Hva er det og hvordan kan jeg få del i den?

En radikal forvandling

Skriften gjør det klart at helliggjørelsen er avgjørende for en kristen sin vekst og utvikling på livets vei. Det er ingen tvil om at Gud vil at vi skal få del i dette, som vi leser i 2. Tessaloniker 2,13-14: «… fordi han fra begynnelsen har utvalgt dere til frelse, ved Åndens helliggjørelse og ved tro på sannheten. Til dette kalte han dere ved vårt evangelium, for at dere skal vinne vår Herre Jesu Kristi herlighet» Det bør også være en god grunn for vår del å få del i helliggjørelse basert på de alvorlige ordene i Hebreerne 12,14: «Jag etter fred med alle, og etter helliggjørelse. For uten helliggjørelse skal ingen se Herren.»

Men hva er helliggjørelse?

Det ligger i ordet at vi skal bli hellige, og det blir vi vi absolutt ikke over natten. Egentlig må noe drastisk skje for at vi endres fra å være slik vi er av natur til å være hellig, slik han er hellig. (1. Peter 1,15-16) En radikal forvandling må til, og det innebærer en livslang prosess. Denne prosessen kalles helliggjørelse.

Seier over bevisst synd

Det kristne livet begynner med forsoning. Hvis vi virkelig angrer på tidligere synder, tilgir Gud oss for Jesu skyld. Dette er en fantastisk opplevelse, men vi oppdager snart at vi fortsatt fristes til synd og at vi må kjempe for å seire over den. I kraft av Den Hellige Ånd og gjennom trofasthet i denne kampen kan vi faktisk komme til et liv i seier over all bevisst synd, det vil si over tanker, holdninger og handlinger som vi vet er gale i fristelsens øyeblikk.

Vi leser i Romerne 6,22: «Men nå, når dere er frigjort fra synden og er blitt tjenere for Gud, har dere helliggjørelse som frukt, og til slutt evig liv.» Vi står fritt til å slutte å synde!

Seier over ubevisst synd

Men når vi byr oss fram til å tjene Gud oppdager vi noe annet! Selv om vi har blitt frigjort fra synden – fri fra å synde bevisst – har vi fortsatt synd i vårt kjød, som apostelen Johannes veldig klart påpeker. «Dersom vi sier at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss.» 1. Johannes 1,8. Vårt kjød, vår menneskelige natur, er full av en tilbøyelighet til å synde, og vi er uvitende om dette inntil vi legger merke til det når vi fristes, eller når Guds Hellige Ånd kaster lys på den. Det er tydeligvis en forskjell mellom bevisst å begå synd og «å ha synden i kjødet».

Frukt vokser fra et frø. For at vi skal ha «helliggjørelse som frukt» må frøet som er vårt eget liv – vår egenvilje – bli sådd, og det må dø. «Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det mye frukt.» Johannes 12,24. Apostelen Paulus erklærer klart og tydelig i Galaterne 2,20: «Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og ga seg selv for meg.» Hater vi vårt eget «jeg» i kjødet – vår egenvilje? Hvis ja, så vil vi være villige til å så den inn i døden, slik at nytt liv kan vokse.

Seier over synd har å gjøre med å overvinne de syndige lyster i vårt kjød som blir åpenbart for oss i fristelsens stund, for å si det enkelt. Men en disippels helliggjørelse slutter ikke der. Helliggjørelse fortsetter med å ta et oppgjør med synden som åpenbares for oss etter at vi har gjort eller sagt noe galt – dette er synden som henger så fast ved oss, selv når vi har de beste hensiktene, eller har gjort en god gjerning. Denne synden må også bringes i døden (dømt og avvist av mitt bevisste sinn), slik at helliggjørelse som frukt kan vokse.

Synden som «følger med»

Det er skrevet i Salme 119,105: «Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti.» I lyset av Guds ord, og ved tilskyndelser fra Den Hellige Ånd, kan vi se synden i vår natur som fulgte med det gode som vi ønsket å gjøre. En barsk tone, ubarmhjertige ord, eller en tankeløs kommentar spratt ut av vår munn akkurat da vi skulle vise vennlighet eller hjelpe noen i nød. Vi gjorde det vi hatet, men vi fikk ikke se det før i ettertid. Dette er de gjerninger som Paulus refererer til i Romerne 8,13, «legemets gjerninger». «Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.» 1. Johannes 1, 7.

Litt etter litt, ved å vandre i lyset (ved å være enig med Guds dom over vår egen synd og ved å være lydig til å døde synden som åpenbares for oss), renses synden ut. (Romerne 8,13) Da kan Kristi dyder, hans liv og egenskaper, vokse slik at vi blir forvandlet til hans bilde mer og mer! Dette er et fantastisk og realistisk håp for alle kristne som lengter etter forvandling.

En ny natur: Kristi dyder

Vår menneskelige natur med alle sine elendige tilbøyeligheter er alt annet enn guddommelig! Men evangeliets håp er klart: «Ettersom hans guddommelige makt har gitt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt, ved kunnskapen om ham som har kalt oss ved sin egen herlighet og kraft, og gjennom dette har gitt oss de største og mest dyrebare løfter, for at dere ved dem skulle få del i guddommelig natur, etter at dere har flyktet bort fra fordervelsen i verden som kommer av lysten …» 2. Peter 1,3-4.

Gud er overmåte interessert i å hjelpe oss frem på denne helliggjørelsens vei. Vår sak er å ville det, å erkjenne vårt behov for det, og deretter sette i gang i tro og lydighet mot Guds ord og Den Hellige Ånd, i tro om at «han som begynte en god gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag.» Filipperne 1,6.