Hjerter uten svik og hykleri

«Jesus så Natanael komme mot seg, og han sa om ham: Se, det er en ekte israelitt, som det ikke er svik i. Natanael sa til ham: Hvor kjenner du meg fra? Jesus svarte og sa til ham: Før Filip kalte på deg, mens du var under fikentreet, så jeg deg.» Joh. 1, 47—48.

Når Jesus nå snart kommer igjen, så blir det en opprykkelse av alle de sanne, åndelige israelitter som det ikke er svik i.

Jesu vesen var fullkomment rent for allslags svik og hykleri. Hans offer var helhjertet og blodig. Men hvor han kom, så møtte han svik og religiøst hykleri. De æret Gud med leppene, men deres hjerte var langt fra ham.

«Imens hadde folket samlet seg i tusenvis, så de holdt på å trå hverandre ned. Da begynte Jesus å tale, først og fremst til sine disipler: Ta dere i vare for fariseernes surdeig, som er hykleri.» Luk. 12, 1.

Vi ser her hvor alvorlig Jesus så på hykleriet. Han hatet det! Vi kan også forstå at Jesus ble veldig glad da han oppdaget Natanael. Det var ikke et overfladisk vitnesbyrd Jesus gav ham. Han hadde nøye gransket ham, da han var under fikentreet.

Åpen og ærlig, med livet sitt i lyset

Det samme vitnesbyrd kan Jesus gi til samtlige i sin brudeskare, de åndelige israelitter. Kan han si det om deg og meg der vi vandrer hjemme og borte: Se, det er en ekte israelitt, som det ikke er svik i? Hvis ikke, så må det snarest bli slik, om vi skal bli ferdigdannet for hans komme.

Betingelsen for å komme inn i Jesu disippelskole er å oppgi alt, avlegge all svik og hykleri og enhver rest av ondskap. 1. Pet. 2, 1 og Jak. 1, 21.

Hvor godt det er å treffe slike sanne disipler, hvor vi vet at vi aldri møter noe ondt. Det er aldri noe skumleri bakom. De er åpne, ærlige og har sitt liv i lyset. De tenker, taler og gjør godt. Vi møter aldri noe annet, og fikk vi se inn i deres hjerter, så ville vi oppdage langt mere av det gode enn vi ser i det åpenbare. Ja, slik er det sanne, usvikelige broderskap i Kristi legeme. Det holder i onde og gode dager her, og i all evighet.

Det blir en stor dag, når Jesus ved sitt komme samler sine lærevillige elever som han selv har fått fulldannet til evig pris og ære for seg selv. De blir evige stener i den nye stad Jerusalem som kaster sitt lys og sin herlighet ut mot folkene. Åp. 21. Der er det ingen blandet herlighet, den er krystallklar og ekte tvers igjennom.

Bevare hjertet rent

Evangeliet er en virkelig kraft til frelse fra allslags svik og hykleri. Peter talte evangeliet og hedningene fikk sine hjerter renset ved troen. Ap. gj. 15, 9. «Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud», sier Jesus i Matt. 5, 8. Men det går ikke av seg selv å bevare hjertet rent. «Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet utgår fra det.» Ordspr. 4, 23.

Fristelsene kommer som onde og urene tanker gjennom mitt kjød og vil ha rom i mitt hjerte. Her må jeg føre en troens strid for å bevare mitt hjerte rent. Det er ikke synd å bli fristet, men åpner jeg mitt hjerte for de onde og urene tanker, så blir jeg også ond og uren. Men vi skal ikke gi djevelen rom. Vi skal stå ham imot faste i troen. Ved troens skjold skal vi slokke alle den ondes brennende piler. Ef. 6, 16.

Det er virkelig mulig ved troen på Kristus å bevare sitt hjerte rent, uten svik og hykleri, også i denne siste onde tid da man har skinn av gudsfrykt men fornekter kraften. 2. Tim. 3, 5.

En stadig ånd

«Se, du har lyst til sannhet i det innerste av hjertet! Så lær meg da visdom i hjertets dyp.» Sal. 51, 8. Får ikke Gud plassen i det innerste og dypeste av hjertet, så kan han ikke nedlegge det kosteligste han har, sin visdom som først og fremst er ren. «Gud, skap i meg et rent hjerte, og forny en stadig ånd inne i meg.» V. 12.

Det skal ikke være noe ustøtt, vaklende og lunefullt, men en stadig ånd som både Gud og mennesker kan regne med i alt som er edelt, godt og sant. Det er slike brødre Kristus har, og som han skal glede seg sammen med i all evighet i den største herlighet. Blant slike brødre er han den førstefødte. Rom. 8, 29.