Å holde fast på Guds ord på randen av døden

Da Hermen lå isolert på lungeavdelingen denne våren, var han så syk at han knapt skjønte at han var i live. Stemningen på avdelingen var skremmende; pasienter begynte å få panikk på grunn av det uberegnelige og uforutsigbare sykdomsforløpet. I de vanskelige dagene og med lange, søvnløse netter, klamret Hermen seg til bibelvers som kom til ham.

«I dag var kona og jeg på sykkeltur sammen for å komme i form igjen», forteller Hermen begeistret da vi hilser på hverandre i en videosamtale. Stemmen hans høres munter ut, og det er vanskelig å forestille seg at han var på randen av døden for bare noen uker siden. «Guds nåde er den røde tråden i livet mitt», sier Hermen. «Jeg skylder ham alt.»

«Gud banket på hjertedøren min»

Hermen vokste opp med sine seks søstre i en familie der den kristne tro hadde en sentral plass. Han har gode barndomsminner og husker fremdeles hvor levende og entusiastisk faren fortalte dem bibelfortellingene. Men i ungdomstiden valgte Hermen sin egen vei, og barnetroen bleknet i bakgrunnen.

«At Gud fortsatte å banke på hjertedøren min, er bare nåde», sier Hermen ettertrykkelig. Han var 18 år gammel da han dro på ferie til Sør-Frankrike sammen med en venn. Han reiste ut med store forventninger, men kom desillusjonert hjem. «Fra det øyeblikket begynte Guds Ånd å tale kraftig til meg; det var som om Gud tok meg i nakken og sa: ‘Hermen, hva vil du egentlig med livet ditt? Jeg vil vise deg en helt annen vei!’ Ved Guds nåde fikk jeg lov å omvende meg. Jeg er overbevist om at mine foreldres bønner også fikk meg til å snu på livet mitt.»

Lengsel etter et oppriktig kristent liv

Den nyomvendte Hermen følte et enormt behov etter å fordype seg i Guds ord. Han lengtet etter det ærlige og oppriktige kristenlivet som han leste om i Bibelen. Flere ganger i uken holdt Hermen et bønnemøte med noen venner, ofte i skogen, og de ba om å bli fylt med Den Hellige Ånd. «Jeg leste i Johannes 3,8 at den som blir drevet av Den Hellige Ånd er like bevegelig som vinden, og det var akkurat slik jeg ville leve! Som mennesker kan vi være så trangsynte og bekymre oss for unyttige mønstre og utseende. Men når vi er inspirert av Guds Ånd, blir vi rene og ukompliserte og vi lærer å være fleksible. Da kan Gud bruke oss til å leve til sitt navns ære.»

Å dele evangeliets glede

Han ønsket å dele sin glede over budskapet som han leste i Bibelen med andre. «Jeg er glad i mennesker og jeg ønsket også at andre skulle oppleve den lykken jeg selv hadde funnet ved evangeliet. Evangeliet kan frigjøre mennesker og gi dem håp og lys! Å formidle evangeliet, det glade budskapet, er veldig nært: Først og fremst hjemme og med menneskene som er nær deg.»

Men kjærligheten til folket førte også Hermen over landegrensene. Hans første turer gikk til Øst-Europa, senere også til andre kontinenter som Sør-Amerika og Asia. «Hvis man har kommet i kontakt med mennesker som lengter etter indre fred og frigjøring, føler man en trang til å oppsøke dem igjen for å styrke dem», forklarer Hermen om sine mange reiser. Han blir rørt når han snakker om vennene han har fått over hele verden, om deres standhaftige tro, selv i årene da kommunikasjonen fremdeles var veldig vanskelig på grunn av de primitive forholdene de levde i.

Smittet med koronavirus

I vår ble Hermen syk. Først virket det som en liten influensa, men snart ble symptomene verre: brennende muskelsmerter, feber og økende pustebesvær. Til slutt måtte de tilkalle en ambulanse, og på vei til sykehuset ble han øyeblikkelig satt på en ventilator. Mistankene hans ble bekreftet av prøven på sykehuset: Han hadde blitt smittet med koronaviruset.

Hermens tilstand forverret seg raskt. Maksimal oksygentilførsel var ikke tilstrekkelig; han hadde fortsatt svært kraftig pustebesvær. På lungeavdelingen fikk han oksygen gjennom en aktiv respirasjonsmaske. «En slik hette sitter tett rundt hodet og luften blåses inn i en som en orkan. Det nytter ikke å sove. Jeg hadde såpass pustevansker og følte meg så syk at jeg knapt skjønte at jeg var i live. Etterpå hørte jeg at alle de fem lungelobene var betente, slik at de knapt kunne absorbere oksygen.»

«Da panikken var nær, klamret jeg meg til bibelvers»

Atmosfæren på avdelingen var trykkende. «Jeg lå på et rom med to andre pasienter. Folk fikk panikk på grunn av utryggheten og frykten. Ved siden av meg lå en mann som hostet voldsomt. På en av disse nettene stanset plutselig hostingen. Han døde uten sine kjære rundt seg. Det var også veldig vanskelig for sykepleierne.»

I de vanskelige dagene og timene, da panikken noen ganger var veldig nær, klamret Hermen seg til bibelvers som kom opp i tankene. «Bibelen er som et skattekammer, full av hjelp. Jeg kan ikke liste opp alle versene som hjalp meg, fordi det er mange. Men et fantastisk vers fra Salme 119,143 kom ofte tilbake til meg: ‘Nød og trengsel fant meg, dine bud er min lyst.’

Mens jeg lå der, tenkte jeg på ordene i Bibelen. For eksempel: ‘Vær ikke bekymret for noe …’  (Filipperne 4,6.) Jeg gjentok det om og om igjen: ‘Ikke bekymret for noe!’ Jeg la merke til at når slike ord kom opp i tankene mine, så hjalp de meg til å få kontroll på pusten. De ga meg fred og ble en kilde til glede; de ble min lyst, som det står i teksten fra Salmene!»

Fordyp deg i Guds ord!

«Du kan forestille deg hvor takknemlig jeg var for at jeg hadde lest mye i Bibelen da jeg var ung, slik at disse ordene kunne komme opp i tankene mine og hjelpe meg. Jeg vil anbefale det til alle unge! Når man er ung, har man tid. Du tenker kanskje: ‘Jeg har mange år igjen’, og det er vanligvis tilfelle. Men i denne tiden, hvor det er så mye digital informasjon og underholdning som tilbys, kan man veldig lett la tiden gli gjennom fingrene.

Det er ingen bedre investeringer i livet ditt enn å fordype deg i Guds ord. Ta deg bevisst tid til å gjøre dette, ikke bare les Bibelen flyktig, men tenk på hva det betyr for deg personlig. Da kommer de bibelversene opp i tankene dine og blir en hjelp for deg under alle omstendigheter. Ved å være så opptatt med Guds ord blir du kjent med Gud selv! Det gir deg solid grunn i livet ditt.»